Pesaḥ er viktig for jødene – men hvorfor?

Pesaḥ-oslo

Hva er Pesaḥ?

Pesaḥ (noen ganger stavet som Pesach), som alltid feires om våren, er for de fleste jøder den viktigste jødiske helligdagen.  Om våren kommer naturen ut av vinterens dvale – lam blir født, man sår avlingen og håper på at det blir en fruktbar innhøstning. I antikken feiret man Pesaḥ ved å valfarte til tempelet i Jerusalem, hvor man samlet seg for å ofre og be.  Selv om Pesaḥ ofte kalles «jødisk påske», er det en tradisjon som startet lenge før kristendommen kom til.

Etter at tempelet ble ødelagt har ritualet rundt Pesaḥ skiftet fokus til både synagogen og hjemmet, men det er i hjemmet det mest kjente og viktige ritualet oppleves blant familie og venner, nemlig Seder-aftenen.  Ifølge bibelen var jødene slaver for Faraoene i Egypt, og Pesaḥ feires for å minnes hvordan Moses, med Guds hjelp, sikret jødenes utgang fra Egypt; fra fysisk og åndelig slaveri til full frihet som et folk.  Talmud instruerer oss om at “hver generasjon er forpliktet til å anse seg selv som om de kom ut av Egypt. Det står i Tora: ‘Dere skal fortelle deres barn på den dagen og si; basert på det som Gud har gjort for meg da jeg kom ut av Egypt’´´[1]

Hvordan feirer man Pesaḥ?

For å oppfylle påbudet om å videreformidle og gjenoppleve historien om utgangen fra Egypt utfører man et rituelt måltid de to første kveldene i Pesaḥ, kalt Seder[2].  Ordet «seder» betyr orden, for på disse kveldene skjer alt etter klare retningslinjer og en bestemt rekkefølge.  Ved å lese, synge, stille spørsmål og spise symbolske matretter lever man seg inn i historien, og måltidet tar ofte flere timer.

Haggada-Eugene-Ivanov

Hagga-hva?

Hvordan vet man så hva man skal gjøre, og når? Jo, alt er nøyaktig detaljert i en liten bok kalt Haggada, som forteller om utgangen fra Egypt, og som detaljert beskriver hvordan aftenen skal forløpe. Alle jøder, uansett retning innenfor jødedommen, bruker en Haggada på sederaften. I Haggada leser man om følgende ritualer som skaper følelsen av å være frie mennesker:

Tapas? Du mener Seder-Tallerkenen?

Kvelden er full av symboler og symbolske handlinger, men med en gang man setter seg til bords vil man se seder-tallerkenen som er fylt med små porsjoner med symbolsk mat.  Man spiser ikke maten på tallerkenen, men peker til de forskjellige rettene når man i løpet av kvelden forklarer hva de symboliserer:

Lammebein eller kyllingbein: Symboliserer ofringer man brakte til tempelet.
Egg: I jødedommen brukes ofte egg som symbol på sorg. På seder-fatet er egget et symbol på vår sorg over at templet i Jerusalem er ødelagt og at vi derfor ikke kan feire Pesaḥ med offertjeneste i tempelet.
Maror og Chazeret: Bitre urter for å minnes den bitre tiden som slaver i Egypt.
Ḥaroset (blanding av epler, nøtter, rosiner og krydder): Symboliserer mørtelen slavene brukte da de bygget for egypterne.
Karpas: Symboliserer vårens grøde.

Utenom tallerkenen er det også saltvann som symboliserer slavenes tårer, og matsa.

Matsa – det flate brødet

Matsa er den hebraiske betegnelsen på usyret brød – brød som ikke inneholder gjær og er sett på som selve symbolet på helligdagen. Pesaḥ går til og med under navnet matsa-helligdagen.

Et av målene med Pesaḥ er at vi skal gjenoppleve utgangen av Egypt, og matsa hjelper oss å gjøre det, siden vi da spiser det samme som israelittene spiste da de flyktet fra Egypt. Siden de måtte skyndte seg tok de med seg brøddeigen, men i hastverket fikk ikke brødet hevet seg før det stekte i ørkensolen. Vi kan regelrett gjenoppleve hvordan folket hastet når vi knekker det tynne usyrede brødet i to. Konsistensen av matsaen tar oss raskt tilbake i den vanskelige tiden da det jødiske folk gikk rundt i ørkenen på egenhånd uten noen følelse av sikkerhet eller mulighet til å finne noe annen mat.

Pesaḥ kalles også «ag ha’Matsot» (Det usyrede brøds høytid) i Tora. Matsaen og helligdagen er til minne om brødet som ikke fikk tid til å heve da jødene dro ut fra Egypt.

Hvorfor sitter alle skeivt?

Det er ulike ritualer som blir tatt i bruk for å påminne oss om vår frihet. I løpet av kvelden er det blant annet flere ganger der alle tilstede lener seg til venstre. Slaver måtte spise fort, mens velstående og frie mennesker, spesielt i det gamle Romerriket, hadde tid til å lene seg inntil puter og slappe av mens de spiste. På Seder-aften skal man ikke skille mellom rik og fattig, og derfor får alle lene seg mens de spiser.

seder-tallerken-matsa-vin

Skål – 4 glass med vin!

For å gi kvelden en ramme av fest og glede, innstiftet man allerede for mer enn 2000 år siden at «hver og én skal drikke fire glass med vin på denne kvelden». For Rabbineren Rambam (1138-1204) er dette en av metodene for å oppleve frihet. Vin er en drikke for de mer privilegerte, og vinen skal drikkes slik som frie mennesker nyter sine godsaker – mens de lener seg til én side.

I tillegg setter man til side en kopp vin for profeten Elias.

amets – alt som er forbudt!

Foruten påbudet om å spise matsa, finner vi et forbud mot å spise alt som er gjæret – kalt hamets. Under hele Pesaḥ-feiringen er det derfor forbudt å spise hamets, og det er til og med forbudt å eie slike matsorter og ha dem i huset! Hamets inkluderer all mat som er laget av én av de fem kornsortene hvete, rug, bygg, havre og spelt, og som ikke er blitt helt ferdig tilberedt innen 18 minutter etter at det er kommet i kontakt med vann, som for eksempel brød og kaker Dette er for å minnes at jødene hadde så dårlig tid til å forberede seg da de forlot Egypt, at de ikke en gang hadde tid til å la deigen til brødet heve. En av de viktigste forberedelsene til Pesah er å fjerne all hamets (gjæret mat, brødmat, pasta etc.) fra huset.

Tora pålegger oss flere ganger at vi må holde oss unna hametsPesaḥ[3].

Forbudet mot hamets er spesielt innen jødisk lov. Det finnes ingen andre helligdager som har totalforbud mot alt det som ikke er påbudt. Vi er påbudt å spise matsa, mens alt det som er det motsatte av matsa, hamets, er forbudt. Dette er unikt. Én av grunnene for forbudet er at hamets står for noe som er motstridende med matsa. Matsaen skal minne oss på, og gjøre at vi opplever nøden og mangelen på de mest nødvendige ting, men også den nyvunne friheten.

Hva betyr selve ordet Pesaḥ?

Man vet ikke helt sikker hva ordet Pesaḥ betyr, eller hvor det kommer fra. Den vanligste forståelsen er at Pesaḥ betyr å passere forbi. Betydningen kommer fra historien om plagene der den siste plagen, dødsengelen, passerte alle de jødiske hjemmene i sin søken etter førstefødte egyptere som skulle dø

Pesaḥ er i tillegg navnet på ofringen som fant sted i tempelet på Pesaḥ.

Hvor lenge varer Pesaḥ?

Under de syv eller åtte dagene (henholdsvis Israel og steder utenfor Israel) som Pesaḥ varer spiser jødene matsa, usyret og ikke-hevet brød, for å minnes denne utgangen fra Egypt. Men det er ikke nok å holde seg unna brød og andre forbudte matvarer, det er skal ikke finnes hamets i huset under hele Pesaḥ uken. I forkant av denne høytiden gjøres det derfor grundig rent i mange jødiske hjem – en slags religiøs og spirituell vårrengjøring! I Norge markerer majoriteten av jøder Pesaḥ  på en eller annen måte. Dette kan være i form av at man deltar på en seder-aften, man spiser matsa i løpet av Pesaḥ, eller man foretar en full rengjøring av hjemmet i søken etter gjæret mat.

 [1] Tosefta (Pesaḥim 116b)  Videre står det: På grunn av dette er vi forpliktet til å takke, hylle, ære og velsigne Ham som utførte mirakler både for våre forfedre og for oss. Han tok oss ut fra slaveriet til frihet, fra smerte til glede, fra sorg til feiring, og fra mørke til flott lys, og fra undertrykkelse til forløsning.”

Rambam (1138-1204) mener at hver generasjon skal på sederaften se seg selv som befridd fra slaveriet.

[2] I Israel har man Seder kun den første kvelden i Pesaḥ

[3] Andre Mosebok, 12:15-20