Beta Israel – Etiopias jødiske samfunn, har eksistert i Etiopia i hundrevis av år. Det verserer både legender og vitenskapelige forklaringer på deres opphav. De skriftlige kildene er få, fram til 1900-tallet hadde de fleste etiopiere en nomadisk livsstil, og fakta og fortellinger om Beta Israel ble i all hovedsak videreført muntlig.

Hva legendene forteller

Én legende forteller at etiopiske jøder er etterkommere av den tapte Dan-stammen som flyktet fra krigen mellom Israel og Judea ca. år 920 fvt.. Dan-stammen bosatte seg først i Egypt for senere å flytte sørover oppover Nilen, og inn i Etiopia. De fleste fra Beta Israel mener denne legenden bekrefter at de stammer fra Danittene.

En annen forklaring går ut på at Beta Israel kan være etterkommere av eskorten som fulgte Menelik den I., som ifølge legenden var sønnen til kong Salomo og dronning av Sheba. Mens en tredje hevder at etiopiske jøder er etterkommere av jøder som forlot det erobrede riket Judea, og dro Egypt etter ødeleggelsen av Det første tempelet i 586 fvt. Selv om ingen av disse historiene kan bevises, er de uansett viktige for Beta Israels selvforståelse.

Tora, tro og tradisjoner

Beta Israels skikker og religiøse tolkninger er noe annerledes enn hvordan de praktiseres ellers i verden, en naturlig følge av århundrer med liten eller ingen kontakt med andre jødiske samfunn.

De har Tora, men ikke Talmud.  Språket er ikke hebraisk, men Ge’ez. Deres ledere er prester (kohanim), i stedet for rabbinereBeta Israel hadde ingen kunnskap om postbibelske jødiske høytider som Ḥannuka eller Purim. Og postbibelske tolkninger av loven, som for eksempel forbudet mot å blande kjøtt og melk, har blitt tolket annerledes av Beta Israel enn det har i Talmud.  I Andre Mosebok, 23:19 står det at man ikke skal «koke et kje i sin mors melk».  Beta Israel har tolket dette bokstavelig, og ikke kokt kjøtt i melk.  Ellers er deres skikker for det meste lik jødedommen slik den praktiseres over hele verden, inkludert overholdelse av sabbaten og de jødiske spisereglene, kosher.

Etiopiske jøder har en ekstra helligdag, kalt Sigd, som er en festival for å feire mottagelsen av Toraen. På denne høytiden faster samfunnsmedlemmene og klatrer opp på det høyeste fjellet i området.  Der hører de på sangpassasjene i den hebraiske bibelen, særlig Nehemias bok. Om ettermiddagen går de ned fra fjellet, bryter fasten, og gleder seg over den fornyede aksepten av Tora, som de kaller Orit.

Konvertering eller sikker ruin

Historisk har en av de største utfordringene for det jødiske samfunnet i Etiopia vært europeiske misjonsaktiviteter.  Den Koptiske kirken står sterkt i Etiopia, og de etiopiske myndighetene presset det jødiske samfunnet til å konvertere. Men de utenlandske misjonærene utgjorde en enda sterkere trussel. Dette var store, organiserte kampanjer med klare mål. Europeiske misjonærer, godt kjent med den Tanaḳ, var utdannet og dyktige til debatt.  Ved å tilby skoler og bibler skrevet på det lokale språket, amharisk, utfordret misjonærene jødesamfunnets praksis og tro.

Ikke-jødiske etiopiere omtaler ofte Beta Israel som falasha (falāšā) som betyr «landløse, vandrende, utenforstående». Begrepet falasha ble lansert av keiser Yeshaq på 1400-tallet. Han tvang jødene til å konvertere, de som nektet ble fratatt eiendommene sine. Yeshaq slo fast ved dekret «han som er døpt i den kristne religionen kan arve sin fars land, i motsatt fall la ham være en Falāsī.» Beta Israel hadde dermed ikke lov til å eie jord, de måtte ta jobbene som hadde lavest status, som for eksempel keramikere eller smeder.  Mange Beta Israel ga tilsynelatende etter for presset og konverterte til kristendommen, men fortsatte å utøve sin jødedom i all hemmelighet.

Det knytter seg også overtro om Beta Israel, overtro som har ført til at de har fått skylden for naturulykker, dårlig avlinger, sykdom og død.

Verdens jødiske samfunn «oppdager» Beta Israel

En fransk jøde, Joseph Halevy, besøkte Beta Israel i 1867. Han var den første som snakket om Beta Israel fra et jødisk perspektiv.  Mens hans elev, Jaques Faitlovitch, ble den første jødiske utlendingen som arbeidet for å forbedre forholdene for de etiopiske menighetene. Faitlovitch opprettet små skoler i Addis Abeba for Beta Israel-medlemmer, og håndplukket 25 unge ledere til utdannelse i utlandet.

Faitlovitch sikret seg to brev fra rabbinere i utlandet som anerkjente Beta Israel som jøder. Det første brevet, skrevet i 1906, kalte Beta Israel «våre brødre, sønner av Abraham, Isak og Jakob, som bor i Abyssinia» og «vårt kjøtt og blod.» Brevet, som lovet å hjelpe samfunnet i dets religiøse utdanning, ble underskrevet av 44 verdens jødiske ledere inkludert overrabbinerne i London og Wien, og Jerusalems Sefardiske overrabbiner.

Jaques Faitlovitch var representant for verdens jødiske samfunn. Hans arbeid på vegne av Beta Israel stoppet dramatisk med den italienske invasjonen av Etiopia i 1935/36. År med kriger, hungersnød og tørke fulgte.  Etter den etiopiske revolusjonen i 1974 ble det forbud mot å undervise i jødedom og hebraisk.  Jødiske etiopiere hadde vanskelige levevilkår, og tidlig på 80-tallet flyktet mange av dem til Sudan på vei til Israel

Drømmen om Israel

De elendige forholdene i de sudanesiske leirene førte til at mange etiopiske flyktninger, kristne så vel som jødiske, omkom av sykdom og sult.

Med dette som bakteppe iscenesatte Israel og USA til dels vågale redningsaksjoner for å evakuere Beta Israel fra Sudan og Etiopia.  En av de større evakueringene, som senere ble kjent som «Operasjon Moses», varte fra medio november 1984 til januar 1985. I løpet av perioden ble flere enn 6.500 individer flydd ut av leirene og til Israel.

“Operasjon Salomo” fløy flere enn 14.000 Beta Israel fra Addis Abeba til Tel Aviv i løpet av 36 timer.  Operasjonen skjedde 24. og 25. mai 1991, og totalt 34 El Al-passasjerfly deltok, med setene fjernet for å maksimere passasjerkapasiteten.

Til sammen 80,000 etiopiske jøder har emigrert til Israel, hvor det nå bor ca. 120,000 første, andre og tredjegenerasjon etiopiske jøder.  Dette inkluderer de såkalte «feles Mura» Feles Mura er etterkommere av jøder som konverterte til kristendommen for å redde livet, men praktiserte jødedommen i skjul.  Det bor i dag over 7,000 Feles Mura i Adis Abeba som ønsker å emigrere til Israel. Israel tar fortsatt imot disse og andre etiopiske jøder, men langt færre per år enn under de dramatiske redningsoperasjonene.