Omskjæring – eller Brit mila – er det religiøse rituale som ønsker guttebarn velkommen i det jødiske fellesskapet. Selv om skikken med omskjæring av gutter er ganske vanlig i mange samfunn, både religiøse og sekulære, er selve inngrepet – i alle fall i Norge – ganske omstridt.  Skikken blant jøder å omskjære guttebarn og kunngjøre deres navn på den åttende dagen etter de er født, med mindre medisinske forhold nødvendiggjør at det utsettes, anses innenfor alle jødiske religiøse retninger som et nødvendig rituale. Det utføres av en som har spesialutdannelse i inngrepet, som kalles en mohel (måhel).

Hva er egentlig brit mila?

Ordet “brit” på hebraisk betyr “pakt,” og “mila” betyr “omskjæring”. Begrepet betyr dermed “pakten [med/av] omskjæring”.  Av alle jødiske skikker, er trolig brit mila den mest utbredte. Innenfor alle bevegelser – ortodokse, tradisjonelle, reform, rekonstruksjonistiske, eller uavhengige – regnes brit mila som enten obligatorisk eller normativ, altså som et påbud.

Også det store flertall jøder som ellers ikke overholder noen andre tradisjoner eller skikker, velger å omskjære sine guttebarn mens de er babyer, og fortrinnsvis på den åttende dagen. Trolig omskjæres bortimot 99% av alle gutter som foreldrene velger å oppdra som jøder.  Brit mila er også obligatorisk for mannlige konvertitter til jødedommen innenfor ortodokse og tradisjonelle menigheter, og det oppfordres til det også i reformistiske og rekonstruksjonistiske menigheter.

En gutt som er født jøde regnes som jøde enten han omskjæres eller ikke. Når brit mila er så utbredt, viser det at det er blitt en eksistensiell skikk blant alle som regner seg som jøder, og er sterkt knyttet til deres identitet.

Blant jødiske nordmenn er også skikken nær universell, og synagogene i Oslo og Trondheim har avtale med en mohel i London som på kort varsel kommer reisende for å utføre det. Hos oss er det alltid en lege (eller flere) til stede, og vi bruker lokalbedøvelse for å lindre smerte. Det ikke er noen bestemte regler for hvor brit mila utføres. Noen velger å gjøre dette i sitt hjem og andre gjør det i synagogen.  En brit mila regnes for å være en viktig og gledelig anledning i en familie. Mange arrangerer et festmåltid etterpå. Selve inngrepet tar bare noen få sekunder og foregår mens gutten er bedøvet. Det har aldri forekommet komplikasjoner i forbindelse med brit mila i Norge.

Historien bak brit mila

Vi kan forstå bakgrunnen for brit mila ut fra to ulike tilnærminger, og begge viser at skikken alltid har vært sentral i forståelsen av en jødisk identitet.

Religiøs forståelse

I bibelske skrifter fortelles det at Abraham inngikk en pakt med Gud på vegne av seg selv, sin husholdning, og sine etterkommere da han var 99 år gammel, og at han forseglet denne pakten ved å omskjære seg selv og tok navnet Abraham. Ishmael ble omskåret da han var tretten, og Isak – da han ble født senere – omskåret på den åttende dagen.

Brit mila inngikk dermed i selve opprettelsen av monoteismen som ble Abrahams arv til jødedommen, kristendommen, og islam.

omskjæring

Historisk forståelse

I historiske kilder er det snakk om flere folkegrupper – blant annet egyptere – som hadde omskjæring som skikk, men alt tyder på at det i antikkens tid kun var jøder som aksepterte det som et allment påbud. Det har gjennom historien vært perioder hvor brit mila ikke har vært konsekvent praktisert; i henhold til tradisjonen var Moses’ sønn ikke omskåret, og israelittene utsatte brit mila mens de vandret gjennom ørkenen. Men i alle kjente tilfeller var gjeninnføring av brit mila et utrykk for en bekreftelse av jødisk identitet.

Forsøk på å assimilere jøder har vanligvis også vært forbundet med forbud mot omskjæring. Både greske og romerske herskere innførte dødsstraff for jøder som omskar sine sønner, og den spanske inkvisisjonen forfulgte jøder som ble tvunget til å konvertere til kristendommen men likevel omskar sine sønner[3]. I vår tid motarbeidet også sovjetiske myndigheter brit mila i sin innsats mot “rotløse kosmopolitter”.

Etter alt å dømme har forsøkene på å forby brit mila alltid virket mot sin hensikt og bare forsterket oppslutningen om skikken, også blant ikke-religiøse jøder.

Hvordan utøves skikken?

Selve teknikken for omskjæringsinngrepet er blitt revidert gjennom tidene ettersom medisinsk kunnskap er utviklet. Allerede i middelalderen finner vi beskrivelser som tyder på at antiseptiske metoder var tatt i bruk.

Forberedelser

I prinsippet er inngrepet en privat sak som er foreldrenes ansvar. I Norge skjer planlegging og utføring i samarbeid mellom foreldre og menigheten. Brit mila skal foregå på den åttende dagen etter fødselen, selv om den dagen faller på shabbat. Hvis det er medisinske forhold som tilsier det, blir brit mila utsatt til forholdene er avklart. (I så fall foregår ikke brit milashabbat).

Foreldre får i forveien nøye instrukser av både mohel og lege om pleie av såret etter omskjæringen, som heler helt i løpet av noen få dager.

Ettersom det også er en festlig anledning, blir brit mila kunngjort for menigheten slik at flest mulig kan delta. Det regnes for en mitsva å delta i festmåltidet etter en brit mila – måltidet er derfor en sudat mitsva, et påbudt måltid.

Ritualet

Brit mila er en eget rituale som ikke inngår i en gudstjeneste, selv om det godt kan være at det settes rett etter en gudstjeneste, ofte morgengudstjenesten (shacharit).

De som skal overvære seremonien samles i forveien, og når barnet bæres inn, ønsker man det velkommen med å rope Baruch haba!

I Norge blir barnet båret til mohelen av en “budbringer”, som også kalles en kvater (hvis det er en mann) eller en kvaterin (hvis det er en kvinne), og vi har også en tradisjon med at barnet overrekkes fra en nær slektning til den andre på veien. Barnet plasseres på en pute på en stol som for anledningen er høysetet. Her venter guttens sandek, som skal holde ham mens omskjæringen foregår. Kvater og sandek-rollene ligner på fadder- og gudforeldrerollene som er vanlige i Norge ellers, men hverken kvater eller sandek påtar seg noen forpliktelser i forbindelse med oppgaven.

Det er også en skikk og et religiøst krav at mohelen, rett før han gjennomfører omskjæringen, må innhente tillatelse og fullmakt fra foreldrene for å utføre brit mila på deres vegne.

Selve omskjæringen skjer med steriliserte verktøy som er utformet til formålet. Det hele tar bare noen få sekunder og overvåkes av en lege. Barnet begynner oftest å skrike før det omskjæres, fordi det er kaldt for ham å bli avkledd eller fordi han holdes av en som foreløpig er ukjent for ham. Etter omskjæringen blir barnet trøstet, og skrikingen går som regel over etter noen få minutter.  Det sies også velsignelser på hebraisk i forbindelse med omskjæringen: blant annet at selve omskjæringen er en mitsva, at dette henger sammen med pakten med Abraham, og også i forbindelse med festmåltidet etterpå.

Navneskikker

Umiddelbart etter omskjæringen kunngjøres også navnet; eller navnene, om barnet får et norsk og et hebraisk navn.

I ashkenasi tradisjon oppkalles barn, også jenter kun etter avdøde slektninger, men blant sefardim kan de også oppkalles etter levende slektninger. Det kan godt være en sammenheng mellom det norske og det hebraiske navnet: Jon samsvarer for eksempel med Yehonatan, Hannah med Chanah. For noen er navnene de samme. Men det er ikke nødvendig at det er sammenheng mellom barnets sekulære og hebraiske navn.

Det hebraiske navnet følger en formel som vi også finner i norrøn tradisjon: barnets fornavn og så et patronym, for eksempel Yitzhak ben Avraham, for Isak sønn av Abraham. I tradisjonelle og reformerte menigheter brukes også morens navn i denne formelen, for eksempel Yitzhak ben Avraham v’Sarah.

Når navnet kunngjøres er det vanlig å høre “mazel tov!” – til lykke! – fra forsamlingen.

Foreldrene tar hånd om barnet etter at han er omskåret, og gjestene trekker til festmåltidet. Dette er oftest et uformelt arrangement der foreldrene gjerne gjør rede for navnevalget og deler sine forhåpninger om sin sønns fremtid.

omskjæring

Festmåltidet

Stemningen ved brit mila er preget av enorm kjærlighet og omsorg for barnet som bygger på håp og optimisme for barnets fremtid. Det er et stort ansvar å bringe et barn til verden, og det å ønske et barn velkommen i det jødiske fellesskapet er til syvende og sist en tillitserklæring til fremtiden.

Brit mila for voksne konvertitter, eller eldre gutter som blir omskåret senere, utføres som et poliklinisk inngrep med lokalbedøvelse eller narkose. Foruten kirurgen som gjennomfører inngrepet skal det være minst to vitner til stede, men det er ellers et privat arrangement.

Hvorfor brit mila?

Brit mila er et livsritus som, i likhet med barnedåp blant kristne, aquiqa blant muslimer, osv., gjør navnet kjent når barnet er noen dager gammelt og er derfor en viktig milepæl i definisjonen av barnets identitet. I likhet med barnedåp er også handlingen som inngår i brit mila en hellig handling. Imidlertid forblir en gutt som er født jøde, jøde, enten han er omskåret eller ikke.

I de bibelske skriftene forklares ikke brit mila med annet enn at det er en del av pakten mellom Gud og Abraham, og så mellom Gud og israelittene på vei ut av Egypt. Rabbinerne har derfor gjennom tidene forsøkt å forklare hvorfor akkurat dette ble en så viktig del av jødisk identitet.

Forklaringene må i det store og hele ansees som spekulative. Rabbinerne i de talmudiske tidene regnet brit mila blant de viktigste mitsvot (bud) og tilla det nærmest kosmisk betydning. Det er blitt sagt at brit mila er menneskets måte å avslutte Guds skaperverk på; eller at det skal minne oss på vår sårbarhet.

At brit mila tilsynelatende står i motsetning til det generelle forbudet i jødedommen mot varige endringer på kroppen (for eksempel tatoveringer) er også blitt diskutert.

Uansett hva man mener om den opprinnelige årsaken til at pakten skulle forsegles nettopp gjennom denne skikken, er det ingen tvil om at den er, og har lenge vært, en helt avgjørende del av jødisk liv, kultur og identitet.

[1] Første Mosebok 17;9-27