Etter over 10 års arbeid og utallige arbeidstimer, ble for første gang en norsk siddur utgitt. Tidligere har vi brukt enten dansk, svensk eller engelsk oversettelse, så dette var en viktig milepæl for å ta eierskap over vår norsk-jødiske identitet. Sidduren har fått navn Tov Lehodot, som betyr “det er godt å være takknemlig [overfor Gud]”. Den ble akkurat klar før hundreårsjubileet og som vanlig fikk fjerde klasse i ḥeider utdelt sin egen siddur på simḥat torah. Leoni Abrahamsen Kohn møtte rabbiner Joav Melchior i 2020 for å snakke om prosessen med å oversette siddur. En litt lengre utgave av denne artikkelen ble publisert av Leoni i Hatikva, DMTs medlemsblad.
Ferdig spritet og med gode to meters avstand mellom oss sitter vi på biblioteket i DMT. Det er koronatider høsten 2020, og ute har kveldsmørket begynt så smått å melde seg. Det er godt med entusiasme å spore når rabbiner Joav snakker om siddurprosjektet.
«I utgangspunktet skulle vi bare lage en shabbat-siddur. Men da vi hadde møte med forlaget, ble vi rådet til å like gjerne ta hele jobben med en full siddur. De sa dersom vi oversatte 60%, kunne vi like gjerne ta de resterende 40% også.»
Forlaget som DMT inngikk avtale med er Koren Publishers Jersualem. For et halvt århundre siden ble den første jødiske bibelen redigert, designet, produsert og innbundet av grunnleggeren Eliyuahu Koren. Siden da har forlaget videreført arven etter grunnleggeren med utgivelse av utallige siddurim, ḥumashim og maḥzorim. De er utgivere av den velkjente Koren siddur med kommentarer av rabbi Jonathan Sacks. Alle IDF-soldater får en Koren siddur ved innrullering i det militære. Korens utgivelser har vunnet flere prestisjetunge priser, blant annet Jewish Book Award.
Vanskelig oversettelse
Arbeidet begynte med at Joav og Yvonne satt sammen og oversatte teksten i sidduren fra hebraisk til norsk. Dette skjedde ofte over Skype via Google docs, som oftest mens Joav var i Israel, gjerne på søndager når Yvonne ikke skulle på lærerjobben sin. De utgjorde en symbiose. «Jeg er ikke i stand til å oversette til norsk på egen hånd, og Yvonne snakker ikke hebraisk. Oversettelsen var avhengig av at vi jobbet sammen.»
«Hebraisken i sidduren er omtrent som et helt annet språk enn moderne hebraisk. Til å begynne med forsøkte vi å oversette til norsk fra den danske sidduren. Men vi forstod raskt at dette ble feil. Enhver oversettelse er en retning, en tolkning, den bærer preg av hvem som oversatte, når og hvordan den ble laget.»
De gikk over til å oversette fra hebraisk til norsk. «Dette var enormt tidkrevende. Et ord på hebraisk kan ha flere betydninger på norsk, og noen hebraiske ord finns rett og slett ikke på norsk. Vi ville gjerne beholde det tvetydige, det forvirrende ved den hebraiske teksten. Teksten skal gjerne kunne bety flere ting, og det var viktig at den ikke ble gjort for tilgjengelig for leseren ved at den ble oversatt til norsk. Dersom teksten kunne bety tre forskjellige ting på hebraisk ønsket vi ideelt sett at den skulle bety de samme tre forskjellige tingene på norsk.» Teksten skulle ganske enkelt ikke tolkes for mye på vegne av leseren.
Tilpasning til det norske
«Vi hadde rettigheter til å bruke Korens kommentarer, disse er skrevet av rabbi Sacks. I praksis har vi skrevet helt nye kommentarer tilpasset vår menighet. Vi har også valgt å transkribere teksten slik at også de som ikke leser hebraisk kan følge med.
Det er også egne symboler i teksten slik at man skal vite når man skal stå og når man kan sitte, dette i følge DMT Oslos tradisjoner.
Praten går videre rundt detaljer for oversettelsen. Hvordan ulike bokstaver brukes for ulike hebraiske lyder. Hvordan også kommentarene til den hebraiske teksten måtte tilpasses DMT Oslos tradisjoner. Og hvordan teamet nå føler den tilfredsstillende roen over å ha fullført noe stort.
«Det har vært nydelig å jobbe med dette. Jeg har fått en helt annen forståelse for både sidduren i seg selv, og norsk som språk. Det er ting jeg ikke ville oppnådd uten dette arbeidet. Samtidig er det tilfredsstillende å ha fullført noe så konkret. Men det har også vært frustrerende til tider.»
Og hensikten med en norsk siddur? Hvorfor trenger vi den, egentlig?
«En norsk siddur skal gi ære og respekt til denne menigheten og til teksten. Jeg tror den vil styrke identiteten vår, den er vår og tilpasset oss og hvordan vi ber. Det blir en basis for å utvikle det jødiske livet i Norge. Sidduren vil også bli et viktig verktøy overfor storsamfunnet, forhåpentlig vil den skape samtaler og engasjement. Flere ganger har Koren påpekt at vi mangler en setning her, har gjort en endring der etc. Og da har vårt svar vært, dette er vår tradisjon, det er sånn vi ønsker å gjøre det.»
