En sefardisk Rosh hashana-feiring

Rosh-hashana-seder

Rosh hashana, det jødiske nyttåret, feires i likhet med de fleste jødiske helligdager med festmåltid i hjemmet og gudstjenester i synagogen.

Askenasiske og Sefardiske jøder har noen variasjoner i kultur og praksis. Mens askenasiske familier dypper epler og ḥalla i honning til Rosh hashana-måltider, har sefardiske jøder sin egen Rosh hashana-tradisjon, nemlig en Rosh hashana-seder. Begge tradisjoner uttrykker ønske om et godt og søtt nytt år.

Søt orden

Seder betyr orden, og måltidet blir kalt for en seder fordi det foregår i en viss orden.  Den mest berømte sederen er den jøder over hele verden feirer, nemlig pesaḥ.

Sefardiske familier holder en spesiell seremoni hjemme der de sier bønner over en rekke matvarer.  Matvarene symboliserer ønsker for året som kommer, og kalles for simanim (symboler/tegn).  Samtlige bønner i denne sederen begynner med ordene yehi ratson (la det være Guds vilje), og de ber alle om guddommelige gaver som overflod, styrke og fred.

Symbolske matvarer

Det er lett å se symbolverdien honning har i forhold til ønsket om et godt, søtt år.  Men forbindelsen til andre matvarer/retter er ikke like åpenbar.  Tradisjonene varierer også noe, alt etter geografi og kulturelle forhold, som de variasjonene italienske og marokkanske jøder har utviklet over tid.

Men i hovedsak sier man bønner over daddel, fiskehode, granateple, bønner, purre, bete, eple, fisk, gulrot og gresskar.

Og hvorfor sier man så bønner over nettopp disse fruktene, grønnsakene eller matrettene?  Jo, i Talmud står det at Rabbi Abaye sier at simanim har betydning, og foreslår at man i begynnelsen av hvert nytt år gjør det til en vane å spise følgende: gresskar, en bønneaktig grønnsak kalt rubia, purre, rødbeter og dadler.  Alle vokser fort og er positive symboler for ens handlinger i året som kommer.[1]

Mens granateples mange frø symboliserer fruktbarhet og de 613 mitsvot.  Også fisk symboliserer fruktbarhet, det pleide å være mange fisk i havet.

Hebraisk ordlek

De andre matvarene er lagt til på grunn av finurlig bruk av hebraisk.  Hebraisk er et kompakt språk, ordene har tre eller fire bokstaver som røtter.  Dermed har mange ord med helt forskjellig betydning, de samme røttene.

For eksempel har man gulrot, som heter gezer på hebraisk. Gezer har den samme roten som verbet lizgor, som betyr å enten kutte, eller forordne.  Derfor sier man i velsignelsen over gulrot: «Må det være Guds vilje å forordne oss i godvilje».

Eller daddel, som heter tamar, og har samme rot som å ende, eller utrydde.  Man sier så: «Må det være Guds vilje å ende fiendskap slik at det nye året bringer fred for oss og hele verden»:

Slik gjør man

Som andre jødiske helligdager innledes Rosh hasana-sederen om kvelden ved at man tenner to lys. Så sier man først en velsignelse over vin, deretter vasker man hendene og sier en velsignelse.

Man er stille etter dette inntil man sier en velsignelse over brød.

Ritualet starter med at man sier en velsignelse over treets frukter, som regel et eple, men i denne sammenhengen en daddel.

De symbolske matvarene kan ligge på en tallerken, eller man kan lage retter som inneholder dem.  Som sagt er det litt forskjellig fra land til land hvilke matvarer man bruker i sederen.

Bete-humus

Bønner over maten

Tam-Dadler: «Må det være Guds vilje å ende fiendskap slik at det nye året bringer fred for oss og hele verden»

Rimon-Granateple: «Må det være Guds vilje at vi blir så fulle av gode gjerninger som granateple er av frø»

Rubia-Lange bønner: «Må det være Guds vilje at vi gjør oss fortjent til å være velsignet med alt vi trenger så vi kan dele med andre»

Karti-Purre: «Må det være Guds vilje at de som bærer oss nag ikke lykkes, og at vi blir omgitt av venner og felleskap»

Silka-Rødbet: «Må det være Guds vilje at våre fiender trekker seg tilbake og vi finner vår vei til frihet»

Kara- Gresskar: «Må det være Guds vilje at våre misgjerninger blir revet opp og våre gode egenskaper blir fremhevet»

Gezer–Gulrot: «Må det være Guds vilje å forordne oss i godvilje»

Dag-Fisk: «Må det være Guds vilje at vi er fruktbare som fisker»

Rosh-Hode: «Må det være Guds vilje at vi blir som hodet (ledere) og ikke halen (tilhengere)[2]

Pri Haetz-eple (frukt): «Må det være Guds vilje at vi igjen får oppleve et godt og søtt år»

 

[1] Babylonsk Talmud Horayot 12a

[2] Hvis man ikke vil ha et fiskehode på tallerkenen kan man bruke et salathode.