Ved flere tilfeller pålegger Tora oss å holde bestemte tider hellig. Men hva er det som gjør disse tidene helligere enn vanlige dager og uker, og hvorfor begynner det jødiske døgnet for helligholdelse kvelden før selve dagen?

Er det shabbat på Nordpolen?

Eksempler på hellige tider er Shabbat, helligdager og jubelåret, som alle begynner ved solnedgang. Viktigheten med tidsrammer for det hellige er meget sentralt i alle mitsvot som er tidsbaserte som eksempelvis bønn, Shabbat og helligdager. I vår almanakk, kalt luach, finner vi tidene som er basert på disse bestemmelsene som på mange måter regulerer hvordan vi lever våre jødiske liv.

De naturlige endringene styrer hvilken tid det er – ikke klokken

I diskusjonene i Talmud og i de rabbinske skrifter fra senere tid, finner vi mye om hvordan man har kommet frem til avgjørelser og beregninger av tidene som fastlegges og de felles rammene for dette.

Alle disse tidene ble bestemt da man kun hadde lys og mørke, sol og måne, og på noen måter årstidene, å forholde seg til for å beregne tiden. Derfor har disse naturlige verktøyene blitt sentrale i de halaḥiske rammene for tidsberegning. På den måten har våre vise lært oss hvordan å forene den naturlige opplevelsen av tider med åndelighet, verdier og påbud.

Særegne problemer nordpå

Problemet vi får i Norge og andre land som ligger langt oppe på kloden med sine ekstreme lystider, er at disse rammene ble satt i land rundt Middelhavet og i Midtøsten hvor tiden for solnedgang og soloppgang varier lite. Derfor er de utfordrende å applisere på nordiske forhold. For eksempel, i Oslo i juni blir det ikke mørkt nok, selv ved midnatt, for tidspunktet der man tradisjonelt har avsluttet Shabbat[i]. Enda vanskeligere blir det selvfølgelig når man kommer enda lengre nord, til steder der man en periode ikke har solnedgang eller -oppgang i det hele tatt. Hvis man må følge reglene til punkt og prikke, kan man havne i noen merkelige situasjoner. For eksempel kan noen som kommer til Nordpolen på en fredag i april oppleve at Shabbat ikke vil begynne før september når det igjen blir solnedgang.

I disse typer land er det mange flere halaḥiske utfordringer som dukker der man er i behov av natt og dag for å utføre visse tidsbestemte mitsvot. Hvordan skal man beregne tid for å utføre en brit mila om det aldri bli lyst? I følge halaḥa må en brit mila utføres på dagtid. Shema skal sies til spesielle tider, morgen og kveld/natt, men hvordan kan man beregne riktig tid for dette? Ḥanukkalysene skal brenne når det er mørkt ute. Hva gjør man om det aldri blir mørkt?

Viktige spørsmål blir her om natt og dag er det samme som lys og mørke, eller om de også kan anses å være en tidsramme, som når vi eksempelvis har en natt uten mørke.

I skapelsen blir lys kalt for dag lys dag og mørket kalt for natt. Er lys og dag og mørke og natt to ulike definisjoner, eller er det egentlig det samme?

Med et barns øyne kan man se en lys natt som en natt uten mørke. I Norge er vi vant til nettopp dette.

hellig

Helt siden Noas Ark …

Til beskrivelsen i skapelsen poengterer Maimonedes at sol og måne ikke var del av skapelsen før den 3. dagen. Natt og dag baseres altså på tid uten sol og måne. Tidsrammen, slik vi kjenner den, kom først tredje dag, da natt og dag ble adskilt på denne måten.

Midrash Raba påpeker at flommen i historien om Noas Ark var det mørkt i 40 dager. Ikke for at dette var en meget uvanlig lang natt, men det var dager uten lys. En lang og mørk periode. Dette viser at dagen ikke er avhengig av lys for å være dag. Dager blir dermed en tidsramme i døgnet, som en del av en uke og så videre.

I denne retning går mange av rabbinerne som fikk spørsmål om Shabbatfeiringen der hvor solen ikke går ned etter at jøder begynte å reise til steder som er lengre og lengre mot nord.

Rabbiner Jacob Emden (Tyskland, 1697 – 1776) definerer en dag som 24 timer og ikke som dag og natt. For å finne dag og natt er han dermed uavhengig av lys og mørke.

Dette kan kanskje forklare en rabbinsk avgjørelse litt nærmere vår tid med hensyn til norske byer og tidsberegning. Shabbat skal beregnes selv om det aldri blir «mørkt nok”. Denne avgjørelsen er basert nettopp på denne diskusjonen.

Rabbiner Israel Lifschitz ‎‎ (Tyskland,1782–1860) skriver i boken «Tiferet Israel» at det kan sammenlignes med en jøde som er alene i ørkenen. Han har mistet tellingen i dagene og vet ikke hvilken dag det er, og han finner heller ingen å spørre.

Kommer du for eksempel til Nordpolen, må du beregne tiden ut fra stedet du har reist fra, altså tidsrammen som var gjeldende der du var. Utfordringen oppstår når flere mennesker som nettopp beregner tiden fra der de reiste fra, kommer til samme sted.

De fleste jøder, også i Oslo, følger en kombinasjon av disse to definisjoner av døgnets tidsramme. Så lenge vi har mulighet til å forholde oss til solens høyeste og laveste punkt, gjør vi det. Ved å gjøre det, kan vi få oppleve merkelige tider. Men om det går for langt, om det blir for merkelig, settes en strek. Dette fordi dag fortsatt skal være dag og natt skal være natt. I praksis blir dette en kombinasjon av skille mellom dag og natt som lys og mørke, og som en beregnet tidsramme.

Når det enten er lyst eller mørkt – og bare det

I Nord-Norge på den lyseste tiden er det ingen solnedgang. Dette innebærer ikke at Shabbat aldri begynner, men vi bruker solens ytterpunkter for å beregne. Når solen er på dens laveste punkt (midnatt og begynner å gå opp igjen, har neste dag allerede begynt. Da må man begynne Shabbat før midnatt (ca. 01.20, avhengig av hvor man er). Om vinteren blir det tvert imot, på det punkt det er mest lys, (middag, som er ca. kl. 12.15 om vinteren) og det begynner å bli mørkere, er allerede begynnelsen av neste dag. Derfor må man begynne Shabbat før det.

hellig

Havdala   

Om vinteren er det ikke noe problem i forhold til Havdala. Det kan man gjøre så nær som mulig etter ’Tzeit Hakochavim[1]’ (tiden da stjernene kommer ut, som er tiden vi beregner for utgangen av Shabbat). Problemet kommer på sommertiden når det ikke blir mørkt nok for ’Tzeit Hakochavim’. Da blir Shabbat formelt over ved midnatt (ca. kl 01.20). Dette skaper flere problemer fordi den samme tiden er også begynnelsen av morgen (’Alot Hashachar’). Man kan ikke be kveldsbønn (Ma’ariv[1]) for utgangen av Shabbat etter Shabbat er slutt, fordi da er det er allerede morgen. Derfor kan vi bare be kveldsbønnen etter solnedgang, men før Shabbat formelt er slutt. Direkte etter dette sies Havdala.

Havdala-seremonien har 4 velsignelser (Berachot). To av disse velsignelsene kan ikke leses hvis man ikke har sagt Havdala om natten, altså ved utgangen av Shabbat. Disse velsignelsene er lukten, besamim, (man lukter på noe godt fordi man vil gi sjelen en slags trøst for at Shabbat er over), og lyset (vi velsigner lyset fordi ilden ble skapt lørdag natt). For å kunne si alle fire velsignelser må man gjøre dette akkurat når Shabbat er slutt, om det så gjelder midt på natten. Om man venter til morgenen etter, kan man bare si den første og den siste velsignelsen.

Forvirret? Bare vent til etter dette …

I Nord-Norge dukker det opp mange flere spørsmål rundt dette, da man i perioder ikke har dag eller natt i det hele tatt, og vi har mange påbud som er bunnet til en av disse tidene. Om sommeren må man for eksempel be kveldsbønn (Ma’ariv) så nær midten av natten (ca. 01.20) som mulig, men ikke etter det, fordi da er det allerede morgen[ii]. Dette gjør at det i praksis er disse områder de eneste i verden hvor en jøde kan be alle tre bønner rett etter hverandre. Man kan begynne med ettermiddagsbønn ca. kl. 00.50 og rett etter det må man be kveldsbønn (Ma’ariv). Når solen begynner å gå opp igjen er det allerede den riktige tid for morgensbønn (Shacharit).

Disse halachiske utfordringene har fått rabbiner Moishe Sternbuch, en ultraortodoks rabbiner (Jerusalem, 1926-) til å si at jøder ikke bør reise så langt nord der man møter slike utfordringer, hvis ikke det er noe spesielt viktig som gjør at reisen må gjennomføres.

Derimot kan man vel si at man skal ta utfordringene man møter i livet, og finne de beste løsninger for enhver situasjon. Slike diskusjoner og dykk i våre kilder og tradisjoner, gir oss en god mulighet til å tilegne oss kunnskap. På denne måten kan man enda bedre følge Toraens veiledning om å leve etter Toraens regler på alle veier, alle steder og til alle tider.

 

[i] Det er forskjellige måter for å beregne tiden for ’Tzeit Hakochavim’. For utgangen av Shabbat bruker vi en strengere måte (når man ser 3 middelstore stjerner ved siden av hverandre som beregnes til tiden solen er 8.1 grader under horisonten)

[ii] Man har lov til å be Ma’ariv litt før solnedgang, men ikke etter at morgenen har begynt.