Jødedommen er kjent for å være en “lovreligion”, det meste av livet er regulert av forbud og påbud. På hebraisk heter disse mitsvot. Hvilken belønning venter hvis man overholder mitsvot, og blir man straffet hvis man bryter dem?
De viktige påbudene og forbudene
Mitsvot er en sentral del av jødedommen. Vi tror mitsvotene kommer fra Gud, på mange måter er de selve definisjonen på jødisk «tro». Vi finner hundrevis av mitsvot i Tora, hvor de mest kjente er De Ti Bud.
Mange spør hva man får igjen for å overholde disse forbudene og påbudene, og hva skjer hvis man ikke lever etter dem? Hva er konsekvensene av en persons handlinger i et jødisk filosofisk perspektiv? Eller sagt på en annen måte, hva er belønning og hva er straff ?
Maimonides (1138-1204) er en kjent jødisk religionfilosof. Han var rabbiner og lege, født i Spania, men levde det meste av sitt liv i Egypt. Han formulerte tretten trosprinsipper skrevet i enkel form, tilrettelagt for de mange jødene som ikke er vant til å studere kompliserte tekster. Han ville nettopp besvare spørsmålet om hva som er konsekvensene av en persons handlinger i et jødisk-filosofisk perspektiv.
Han skriver at «Gud gir belønning til dem som utfører hans påbud, og straffer de som ikke overholder forbudene».
Videre skriver han «den store belønningen er verden som kommer, mens den strenge straffen er å bli kuttet ut av verden som kommer». Hva mener han med dette?
Hva legenden om Elisha ben Abuya kan lære oss
I Talmud finner vi flere fortellinger om en av de store lærde som levde i tiden rett etter tempelets ødeleggelse i år 70 e.v.t. Hans navn var Elisha ben Abuya. Det helt spesielle med ham var at han fra å være en av sin tids mest anerkjente rabbinere og religiøse ledere, helt mistet sin tro og forlot jødedommen. Det finnes beretninger om at han med overlegg, og i full offentlighet, overtrådte de religiøse lovene og til og med hånet de som overholdt loven.
Hvorfor foretok han en så drastisk kuvending? Jo, det fortelles at han var vitne til en tragisk begivenhet. Han så en far be sin sønn klatre opp i et tre for å ta egg fra et fuglereir. De skulle spise eggene. Sønnen klatret opp i treet, sendte fuglen som ruget på eggene bort, tok eggene og begynte å klatre ned. Sønnen glapp så taket, falt ned og døde.
Hvorfor vendte Elisha ben Abuya ryggen til Gud?
I Toraen er det kun to spesifikke påbud der en belønning for å utføre påbudet er nevnt. Det første påbudet er fra de ti bud: «Du skal ære din far og din mor, for at du skal leve lenge i det landet, som Herren din Gud, gir deg».
Det andre påbudet kommer fra Femte mosebok: «Hvis det skulle skje at du foran deg finner et fuglereir på veien eller i et tre eller på jorden med unger eller egg. Og moren ligger på ungene eller på eggene, så er det ikke lov å ta moren med ungene. Du har kun lov å ta ungene etter at du har sendt moren helt bort, for at det skal gå deg godt og du skal leve lenge».
Ikke kun blir man lovet en spesifikk belønning for å overholde disse reglene – å ære sine foreldre, og å sende moren bort før man tar eggene i reiret. Belønningen for begge er et langt liv! Men her så Elisha ben Abuya med egne øyne at det stikk motsatte skjedde. Gutten i historien viste respekt for sin far ved å gjøre det faren ba han om. Ikke nok med det, han sendte fuglemoren bort før han tok eggene. Likevel ble han «straffet» siden han falt ned fra treet og døde!
Opplevelsen fikk Elisha ben Abuya til å «miste troen». Han sluttet i rollen som sentral rabbiner i samfunnet, og han sluttet helt å praktisere jødedommen. For å vise omverden at han tok avstand til jødedommen i sin helhet, valgte han å bryte shabbatreglene offentlig.
Belønning og straff
Beretningen om Elisha ben Abuya illustrerer at hans tro – som kommer til uttrykk gjennom å overholde budene fra Toraen – var motivert av forventning om belønning. Da den forventede belønningen ikke materialiserte seg, men at det motsatte skjedde, fant han ingen mening i sin tro.
Maimonides, som vi siterte over, skriver at for mange er det nettopp forventningen om belønning – og frykten for «straff» – som motiverer dem til å holde Toraens regler. Han mener at det langt fra er ideelt, men erkjenner samtidig at det må være plass til ulike nivåer av tro i jødedommen. Han siterer en kilde fra Talmud som minner om at de som overholder reglene kun motivert av håpet om belønning, og frykten for straff, forhåpentligvis etter hvert vil forstå at en slik motivasjon ikke kan være drivkraften til overholde reglene i Toraen.
Hvorfor skal man så overholde reglene?
Da melder det naturlige spørsmålet seg om hvorfor man så skal følge Toraens regler? Den tydeligste forklaringen finner vi før Elisha ben Abuya tid. Antignos fra Soḳo formulerte svaret slik: “Du skal ikke være som en tjener som tjener sin herre med hensikten om å få belønning, men du skal være som en tjener som tjener sin herre uten at hensikten er å få belønning.”
Jøder er pålagt å tjene Gud gjennom å holde Toraens bud – dette er målet i seg selv. Ved det flytter vi perspektivet bort fra belønning og straff, og over til at vi holder mitsvot fordi det er slik vi som jøder tror vi tjener Gud. For mange er dette vanskelig, og derfor reflekterer Maimonides som han gjør. Han erkjenner at mennesker er forskjellige, og at ikke alle deler samme motivasjon.
Samtidig forstår vi hvor uheldig det er å knytte forventinger om belønning/konsekvens direkte til det å overholde reglene. Menneskers liv er unike og til tider utfordrende. Det er i denne verdenen av indre og ytre hendelser vi ofte ikke forstår, at vi skal tjene Gud.
