Du har muligens hørt jødedommen omtalt som en «lovreligion», siden den inneholder så mange påbud og forbud (mitsvot). Er jødedommen bare det? Hvilken plass har for eksempel, glede?
Å glede seg – en bibelsk befaling
Glede i jødedommen har røtter i Tora, hvor vi i sammenheng med helligdagen Sukkot leser at man skal glede seg: «Du skal glede deg på denne høytiden, både du og din sønn og din datter, din tjener og tjenestekvinne, levittene og innflytterne, de farløse og enkene som bor i byene dine.»[1] Men man kan jo spørre seg, hvordan kan vi bli befalt at vi skal glede oss? Hva hvis vi ikke føler oss glade? Og mer enn det, hvordan skal noen som er tjener eller tjenestekvinne, eller andre vanskelig stilte, skulle kunne glede seg?
Indrestyrt glede kontra ytrestyrt
Setningen før sier: «Sukkot skal du feire i syv dager når du har samlet inn det som kommer fra treskeplassen din og vinpressen din».
Og her ligger kjernen i det som Toraen ser på som glede, og også det å glede seg: Man føler en indre glede etter å ha jobbet og gjort en innsats – det er umulig å lage vin av sine egne druer med mindre man har plantet vinranken, passet på den og høstet inn druene. For å treske korn må man ha sådd kornet, luket, vannet, og sanket det inn før man kan treske og lage mel av det. Gjør man alt dette, vil man ha noe å glede seg over, og vise takknemlighet for. I tillegg er det en veldig viktig mitsva å ta seg av de som trenger det, som for eksempel de foreldreløse, slik at også de kan glede seg.[2]
Fest og glede henger sammen
Indre glede er derfor et resultat av å ha fulgt Guds ord, og ha oppført seg som et godt menneske. Ved helligdager, og andre festlige anledninger, uttrykker man den indre gleden eksternt. For eksempel ved innhøstingsfesten Sukkot uttrykker vi gleden ved en god avling som vi har jobbet for å oppnå. Man gleder seg sammen med andre over det Gud har gitt oss og, og like viktig: Vi gleder oss over hverandre.
Vi tror ikke at mennesket er skapt til å være alene hele tiden. Hvor ofte har man ikke opplevd at man er i dårlig humør eller man har ikke lyst til å gå ut og møte venner eller være med på annet sosialt samvær? Men hvis man tar et skippertak, og går ut likevel, føler man seg ofte bedre og – ja – gladere. Noen ganger følger følelsene handlinger, så det å feire i sammen er viktig. Et eksempel er på slik feiring er helligdagen Purim, hvor vi synger, danser, drikker vin og er glade. Ukentlig feirer jøder Shabbat, også i Norge, hvor man kommer sammen på fredag kveld og lørdag ettermiddag over et måltid.
Det at to mennesker kommer sammen i ekteskap er en av de mest gledelige anledningene i deres liv, og for deres venner og familie. Man skal glede seg i et bryllup, og utover det er man forpliktet til å glede bruden og brudgommen. Derfor vil man ofte på jødiske bryllup se at folk har med morsomme hatter og briller, og gjør ting som å danse, gjøre triks, og dumme seg ut foran bruden og brudgommen for å få dem til å le. Man sier også syv velsignelser, hvor det blir brukt mange ord som både er synonyme med, og i slektskap med, glede – som f.eks. gledessang, jubel, munterhet, fornøyelse, kjærlighet, samhørighet, fred og vennskap
Indre og ytre glede er to deler av samme sak
Glede i jødedommen er altså en kombinasjon av indre og ytre glede. Egentlig skal den ytre gleden komme fra den indre gleden; den ytre gleden er ikke «gyldig» uten den indre gleden. Man begynner ikke med fest, men man fester etter at man har oppnådd noe. Å løpe fra sine forpliktelser, eller å delta i utagerende festing, fører ikke til noen indre eller oppriktig glede.
Man kan også føle og vise glede i hverdagen. For eksempel sier mange praktiserende jøder en velsignelse over alt de spiser, som er en måte å vise takknemlighet på og glede over maten man skal spise. Om morgenen sier man flere velsignelser og bønner hvor man uttrykker glede og takknemlighet – en god måte å starte dagen positivt på!
[1] Femte Mosebok 16:14
[2] Bla. Andre Mosebok 22:-21-24, Femte Mosebok 14:27-29, Jesaja 1:17
