Hvordan fikk Europa sin jødiske befolkning? Hva brakte jødene til kontinentet, og når kom de hit? Hva levde de av og hva trodde de på?
De europeiske jødenes historie går flere tusen år tilbake. I Sør-Europa – Italia, Frankrike, Hellas og Spania – fantes det en jødisk bosetning allerede i antikken. Da romerne la under seg landene rundt Middelhavet, trygget sjøfarten og etablerte den romerske fred, Pax Romana, førte dette til en stor grad av mobilitet over hele riket. Driftige folk av alle bakgrunner dro dit mulighetene åpenbarte seg. Det var rikelig med «pull-faktorer» som trakk jøder fra Midtøsten til Europa.
Men det fantes også «push-faktorer». Romernes okkupasjon av Jerusalem og ødeleggelsen av Tempelet i år 70, førte til en storstilt jødisk emigrasjon og er en av de viktigste årsakene til etableringen av den jødiske diasporaen. Et annet opprør 60 år senere – Bar-Kokhba-opprøret – førte til en ny emigrasjon fra Judea.
Ivar Alne Paulsen, historiker ved Jødisk Museum i Oslo, har skrevet om europeisk jødisk liv i middelalderen i de følgende artiklene:
