Hvis du har vært på ferie i Israel har du kanskje sett en amulett som ligner på en stilisert hånd. Symbolet brukes som anheng på halskjeder og nøkkelringer, eller kan ses på vegger. Det er like allestedsnærværende som Davidsstjernen og kalles for en ḥamsa. Men hva er en ḥamsa? Og hva gjør den jødisk?
Beskyttelse og tilhørighet
I jødedommen er ḥamsaen forbundet med jødisk mystisisme, noe som er viktig for noen jøder, men helt ukjent for andre.
Ḥamsaen har blitt brukt som amulett som beskyttelse mot «det onde øyet», eller ayin hara. Det onde øyet er en form for overtro, som tilsier at hvis en person ser på deg med misunnelse eller ondskap i blikket kan dette påføre deg uhell eller uflaks. Ofte er det et bilde av et øye midt i hamsa-amuletten, for å reflektere ondskapen tilbake.
Det kan også være malt et bilde en fisk på ḥamsaen. I beste, jødiske fortolkningstradisjon begrunnes dette med: I Første Mosebok velsignes Josefs etterkommere, «Måtte de vokse og bli tallrike i landet!» På hebraisk har ordene «måtte de vokse» (vejidgu) den samme roten som ordet fisk (dag). Talmud sier da at man er beskyttet mot det onde øye som fisk fordi «vannet dekker fisken til sjøen, slik at øyet ikke har noen makt over dem»![1]
Amuletter er noe problematisk i jødedommen fordi magi og spådom er forbudt. Talmud refererer imidlertid flere ganger til amuletter, eller kemeot, som kan komme fra hebraisk «å binde.». En mening i Talmud tillater mennesker å bære en godkjent amulett på sabbaten, noe som tyder på at amuletter var i bruk på den tiden.[2]
Den åpne hånden
Ḥamsaen er et symbol som har betydning for både jøder og muslimer. Det blir ofte kalt Miriams hånd av jøder, etter søsteren til Moses. For muslimer symboliserer den hånden til Fatima, Mohammeds datter. Selve ordet ḥamsa, er arabisk og betyr fem – en hånd har fem fingre.
Opprinnelsen til ḥamsaen er omstridt. Det er mulig at den kom inn i sefardisk jødisk tradisjon på middelalderen via en hedensk eller muslimske opprinnelse. Andre påpeker at håndsymbolikken finnes i hulemalerier fra så langt tilbake som steinalderen, og at den ikke nødvendigvis har en religiøs opprinnelse. Flere kulturer har i ulike former opp gjennom årene brukt hender som symbol.
Uansett opprinnelsen er symbolet nå populært både i jødisk og muslimsk kultur. En av de tidligste brukene av ḥamsa som er bevart i dag, er bildet av en stor åpen hånd som vises på Puerta Judiciaria, dommens port i Alhambra. Alhambra var en muslimsk festning fra det 10. til det 15. århundre i Andalusia i Sør-Spania, og opprinnelig en staslig jødisk visirbolig for Samuel ibn Naghrillah, også kjent som Shmuel HaNagid, en viktig jødisk lærd.
For muslimer symboliserer ḥamsa de fem søylene i Islam (trosbekjennelsen, bønn, avgift, faste og pilegrimsferden til Mekka)
Fra hulemalerier til populærkulturen
Andre symboler som utsmykker en Hamsa kan for eksempel være Davidsstjernen, ḥai, bønner for den reisende, og velsignelse over huset.
Ḥamsaen er populær som anheng i halskjeder og som symbol på vegger. Rikt dekorerte ḥamsaer kan i dag kjøpes i Judaica butikker rundt om i hele verden og er tradisjonelt populær blant sefardiske jøder. Den har også funnet veien inn i populær-kulturen, kjendiser som Madonna og Jennifer Aniston har begge båret amuletten som smykke.
[1] Babylonsk Talmud, Beraḥot 55b
[2] Babylonsk Talmud, Shabbat 53a og 61a
