0FVtTGCZQdE

Hvem er jøde? I Norge er jøder en nasjonal minoritet. Vi har bodd i landet siden grunnlovsforbudet ble opphevet i 1851, og utgjør en liten del av befolkningen med ca 1500 personer i alt. Det bor jøder i store deler av landet, med organiserte menigheter i Trondheim og Oslo. Hva innebærer det så for hver enkelt av oss å være jøde, og hvordan kan det forstås av andre?

Via fødsel eller konvertering

Ifølge jødisk lov er definisjonen på å være jøde: Den som er født av en jødisk mor, uansett religionen til far.  I reformerte menigheter er barn av jødiske fedre ansett som jøder, selv om mor ikke er jødisk.  Ut over dette sier jødisk lov ingenting om hva som kreves eller forventes. Er man født jødisk forblir man dessuten, formelt sett, jødisk livet ut. Både kvinner og menn kan konvertere til jødedommen. (Dette må imidlertid skje ut i fra religiøs overbevisning.) Konverteringsprosessen er omfattende og krevende. Den tar flere år, og innebærer både læring, forståelse og modning. Når den enkelte vurderes som egnet, og dessuten i stand til å ta et kunnskapsbasert valg, arrangeres et konverteringsrituale som avsluttes med noe som kan sammenlignes med en eksamen. Dersom du er mann, følger omskjæring som en del av forberedelsene.

Hvordan kan man være jøde?

Den skriftlige lære, Tora, og den muntlige lære, Talmud, er flere tusen år gamle skrifter og er de viktige byggestenene i jødisk religion og tenkning. I tillegg kommer andre kilder, og til sammen danner dette den store veven som jødisk tradisjon og kultur er satt sammen av. Opp gjennom historien har det ikke vært alle forunt å studere disse kildene, men tradisjonene, feiringene og merkedagene har vært en del av livsløpet til de fleste jøder, uansett om man er religiøs eller sekulær.

Jødisk mangfold

Når tilhørighet følger av fødsel, sier det seg selv at man kan være jøde på nesten like mange måter som det finnes mennesker. Jødene er ikke en rase, men bærer gjennom sine tradisjoner og sin historie preg av å være et folk.

Av Berit Reisel