Sabbaten, eller Shabbat på hebraisk, er jødedommens mest egenartete og karakteristiske skikk.  Det er en dag hvor man ikke jobber eller skaper, men fokuserer på familie, venner og Gud.  Shabbat er også en de mest gjennomgripende gavene jødene har gitt den vestlige verden, fordi det er første gang i historien at ingen skulle jobbe, verken mennesker eller dyr.

Hvor finner vi ideen om Shabbat?

Første gang vi hører om  en dag i uken som er annerledes enn alle andre dager, er i Første Mosebok, hvor det står at Gud skapte verden og mennesket på de første seks dagene. Den syvende dagen stoppet Gud arbeidet, velsignet dagen og fortalte oss at denne dagen er spesiell[1].

Shabbat spesielle status kommer enda klarere frem fra bibelhistorien om Manna, om israelittene som vandret i ørkenen etter utgangen fra Egypt: Gud brakte frem mat om natten, kalt Manna, som måtte samles hver dag. På Shabbat fikk de derimot ikke samle Manna, siden den dagen er ”Shabbat for Herren”[2]. Hver fredag måtte hver og én derfor samle dobbel porsjon Manna så de hadde mat til Shabbat dagen etter. Shabbat er også nevnt som det fjerde av de ti bud[3] og i Femte Mosebok  blir vi bedt om å helligjøre Shabbat[4]: Shabbat var revolusjonerende i sin tid ettersom Shabbat i Tora var en fridag for ikke bare sjefen i huset, men også for både slaver og husdyr.

Hvorfor skal vi feire Shabbat?

  1. For å minnes Guds skaperverk.

Tora forteller oss at Gud skapte verden på seks dager og helliggjorde den sjuende dagen ved ikke å skape noe som helst. Når vi stopper å skape på den sjuende dagen i uken så minnes vi at Gud skapte verden. Mer enn å minnes det som Gud gjorde, gjør vi  som Gud gjorde. Vi blir bedt om å være kreative og skapende mennesker seks dager i uken. Én dag i uken tar vi en pause – litt som Gud.

  1. For å minnes utgangen av Egypt.

Hva har slaveriet i Egypt med Shabbat å gjøre? Alt. For å være kreative mennesker, skape og forandre verden, må man ha frihet. Før Tora kom med ideen om Shabbat, fikk ikke slaver fri fra arbeidet. Når vi lar være å skape noe på Shabbat, minnes vi igjen på at vi er frie. Denne dagen i uken gir oss også mulighet til å fri oss fra vårt hektiske tidsskjema og våre ukentlige bekymringer.

Hva med alt som ikke er lov?

Shabbat er for mange kjent som den dagen det ikke er lov å jobbe. Mange tenker da på tungt fysisk arbeid eller den jobben man har i hverdagen. Dette er feil. Vi bruker bevisst ordene «skape» og «kreativitet» som bedre forklarer hva som ikke er lov å gjøre på Shabbat. Tora forbyr på Shabbat det som heter «melacha«. Den typiske melacha er selvfølgelig skapelsen av verden, siden en av grunnene for at vi feirer Shabbat er fordi Gud hvilte den sjuende dagen. Gud skapte verden gjennom å prate, ikke ved tungt fysisk arbeid. Derfor kan ikke fysisk arbeid være definisjonen på en melacha. Melacha kan vi best forklare med en handling som er kreativ, eller en handling som utøver kontroll over, og manipulerer, omgivelsene dine.

Hvilke handlinger er forbudt på Shabbat?

I Tora blir arbeid som jødene gjorde for å bygge tempelet i ørkenen kalt for melachot (flertall av melacha). Aktivitetene rundt byggingen av ørkentempelet blir kalt for melachot og i Tora står det at disse måtte stoppes på den sjuende dagen. Rabbinerne skjønte derfor at de tingene som vi ikke får gjøre på Shabbat er knyttet til arbeidet israelittene utførte da de satte opp tempelet i ørkenen. 39 kategorier for aktiviteter ble funnet i byggeprosessen som inkluderte å slå med en hammer, tenne ild, knyte, veve og skrive.

Hvorfor kan jeg ikke skru på lyset under Shabbat?

Det finnes ikke en spesifikk kategori som heter strøm eller lys, men moderne handlinger og aktiviteter kan falle inn under de originale kategoriene. I noen lyspærer finnes det en gnist som tennes i det du skrur på bryteren til lyset. Tenning av ild er en av de originale 39 kategorier som vi finner i den muntlige læren. Dagens moderne lystenning med en bryter kan derfor plasseres under denne spesifikke kategorien, ’tenning av ild’.

Dette er et godt eksempel på hvordan vi bestemmer at visse moderne aktiviteter ikke er lov å utføre på Shabbat.

Når begynner og slutter Shabbat?

Den jødiske dagen starter når solen går ned fordi 1. Mosebok sier at ”det ble kveld og det ble morgen, dag én”. Shabbat begynner derfor ved solnedgang fredag kveld og varer frem til tzeit hakochavim’, stjernenes frembrudd, på lørdag. Jødisk lov forteller oss at Shabbat går ut når tre små stjerner kan sees på himmelen[5]. Dette er beregnet til å være tidspunktet der solen er 8° under horisonten, rundt én time etter solnedgang.

Hvordan vet vi når Shabbat går ut dersom det aldri blir mørkt eller om det er overskyet?

Det er uklart i Gemara om stjernene som bestemmer Shabbatens utgang er små eller store og hvor mye lys de skal utstråle. I dag velger vi å være forsiktige og vente på 3 små stjerner fordi en feil kan føre til at vi bryter Shabbat. Vi ønsker heller ikke å skynde oss med å bli ferdig med en helligdag og derfor venter vi noen ekstra minutter. Tre små stjerner er i dag bestemt til 8° under horisonten, noe som gjør det mulig å vite når Shabbat går ut, selv på en natt der vi ikke kan se noen stjerner.[6]

Hvordan forbereder man seg til Shabbat?

De fleste spesielle ting i våre liv krever forberedelse. Reiser vi på ferie må det pakkes på forhånd og pass må sjekkes. Før 17. mai må vi passe på at flaggene er klare og bunaden strøket. Planlegging og forberedelser bidrar til at selve hendelsen føles mer spesiell. Slik er det også med Shabbat. Forberedelsene starter ofte torsdag kveld eller fredag morgen med å handle mat og starte matlagingen. Før Shabbat dusjer vi, klipper negler og tar på nyere og finere klær enn dem vi vanligvis går i.

Huset må også gjøres klart til Shabbat. Hjemmet skal rengjøres og ettersom vi ikke kan skru av og på lys må dette tenkes på før Shabbat går inn. Alt som ikke kan brukes i løpet av dagen som skrivematerialer, penger og iPoder skal plasseres bort.

Hvordan begynner Shabbat?

Shabbaten startes med å tenne to lys 18 minutter før solnedgang med en påfølgende velsignelse for å ta imot Shabbat. Gudstjenesten fredag kveld heter «Kabbalat Shabbat» og er kjent for den spesielle sangen «Lecha Dodi« som synges for å ønske Shabbat velkommen. Sangen sammenligner Shabbat med en brud og en dronning man venter på med spenning.  Familie  samles for å spise Shabbat-måltidet, man inviterer ofte gjester, men først synger vi sangene «shalom aleichem«, hvor vi ønsker hverandre fred, og «eishet chayil«, som er en hyllest til kvinnen,  velsigner vinen, vasker hendene rituelt og sier en velsignelse over brød, kalt challe.

Sang under måltidet er en viktig del av Shabbat-feiringen. Sang kan vekke ulike følelser i oss og gjør det mulig å uttrykke dem på en annerledes måte enn når vi snakker med hverandre. Fredag kveld brukes til å synge feststemte sanger, på hebraisk «zmirot«, som handler om Shabbatens gleder og spesielle status. Shabbatens tradisjonelle tredje måltid er mer lav-tonet ettersom Shabbat snart er ferdig. Derfor synger vi roligere sanger med tristere melodi under seuda shlishit, det tredje måltidet.

Havdalah-ung-gutt-shabbat

Hvordan avsluttes helligdagen?

Shabbat avsluttes med havdala som betyr separasjon, skille. Vi begynte Shabbat med å tenne lys for å markere at vi går fra hverdag til helligdag. Gud skapte jorden ved å skille lyset fra mørket og land fra vann. For jøder er det viktig å skille mellom vanlige ting og hellige ting, men også mellom vanlig tid og hellig tid. Havdala-lyset er for å vise at Shabbat er over og skille denne dagen fra de andre ukedagene. Lyset som brukes er flettet sammen med flere veker og symboliserer alle ulike typer jøder som er forent og utgjør ett samlet folk.

Havdala avsluttes med vin, jødedommens tegn på feiring. Vi tar en siste slurk av Shabbatens gleder i det vi tar farvel med helligdagen og tar fatt på en ny uke. I likhet med vinen bruker vi en god lukt for å kapre Shabbatens behagelige aroma som vi forsøker å bringe med oss helt til neste Shabbat. Når brachaen (velsignelsen) over lyset blir sagt så speiler vi flammen i neglene våre for å oppleve ilden sterkere. Neglene gjør også at man får en skygge- og lys effekt der man kan se forskjell på mørket og lyset – hverdag og helligdag.

Hva er spesielt i synagogen på Shabbat?

Tora er delt opp i ca. 50 ulike avsnitt, parshiot, som deles ut på årets Shabbater og som leses i tur og orden. Syklusen starter med avsnittet Bereishit, uken etter Simḥat Tora og i løpet av ett år har vi dermed lest gjennom hele Tora-rullen.
Hver Shabbat leser vi en parasha fra Tora.  I tillegg har man en ekstra formiddagsgudstjeneste på Shabbat.

Hvordan skal vi klare oss uten telefon, bil og data et helt døgn?

Ofte sier vi at Shabbat skal være en hviledag for sjelen, men det kan være en slitsom affære for kroppen. Sjelen vår får ny energi av å være sammen med venner og familie, god mat og spennende gudstjenester i synagogen. Hverdagen vår er hektisk og gjør det vanskelig for oss å gi hverandre tid. Mange av oss ønsker oss faktisk flere timer i døgnet, mer enn mye annet. Shabbat gir oss muligheten og nesten tvinger oss til å se hverandre på en annen måte enn resten av uken. Måltidene er derfor fylt med god og spesiell mat, mange synger Shabbat-sanger, gudstjenesten er lengre og en liten middagshvil er vanlig etter lunsj på lørdag. Det er rett og slett ikke så mye tid til å savne de hverdagslige tingene man ikke får bruke.

   [1]        Første Mosebok 2:3

   [2]        Andre Mosebok 16:26

   [3]        Femte Mosebok 20:8

   [4]        Femte Mosebok 5:12

   [5]        Shulchan Aruch 293,2

   [6]        http://www.yeshiva.co/ask/?id=5534