Hvordan ser jødedommen på menneskets plass i naturen?

Mennesket er ifølge Toraen skapt i Guds lignelse. Derfor er mennesket adskilt fra alle andre skapninger. Mennesket hersker i verden, og er eneste skapning som selv kan skape: «De skal herske over havets fisk og himmelens fugler og over feet og over hele Jorden og alt krypet som det kryr av på jorden». [1]

Derfor er det også menneskets plikt å ta vare på verden: «Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage for å dyrke den og passe på den». [2]

Menneskehetens forpliktelse til å ta vare på skaperverket, dvs. naturen, oppsummeres best i en fortelling hentet fra jødedommens legendelitteratur. Denne fortellingen (midrash) kan dateres til perioden fra det 6. til 8. århundre: «Gud viste Adam rundt blant alle trærne i Edens Hage. Gud sa til Adam: Se mitt verk, hvor godt og prisverdig det er. Derfor må du fremover være bevisst på at du ikke gjør skade og ødelegger min verden – for hvis du skader den, vil der ikke bli noen etter deg til å ødelegge den».

[1] 1 Mos 1,28

[2] 1 Mos 2,15