Det er kanskje ikke så mange jødiske nordmenn som er praktiserende – eller etter beste evne forsøker å praktisere – «hele pakken» med jødiske leveregler. Jeg er en av dem.
Hvordan fungerer så det i Norge? Er det i det hele tatt mulig å leve et slikt liv i et avsides hjørne av verden, i god avstand fra store jødiske sentre?
Kosher – de jødiske spisereglene
De jødiske religiøse reglene som griper mest inn i hverdagen er de jødiske spisereglene – å overholde kosher-reglene. Vi spiser jo hver dag, flere ganger om dagen! Følger man kosher-reglene til punkt og prikke, må absolutt alt man putter i munnen være kosher.
Kort oppsummert sier kosher-reglene:
- Det er forbudt å blande kjøtt- og melkeprodukter i det samme måltidet.
- Noen typer kjøtt og noen typer fisk er tillatt, mens andre er det ikke. For eksempel er ikke svinekjøtt kosher, og det er heller ikke skalldyr.
- Det er lov å spise storfe og fjærfe, men kun hvis dyret har blitt slaktet etter jødiske regler, kalt Sheḥita.
Det finnes bare ett sted i hele Norge å kjøpe kosher kjøtt. Det Mosaiske Trossamfund i Oslo har et lite utsalg der det selges kosher-produkter. Her kan man kjøpe kosher kjøtt, og alle produkter er importert fra ulike steder i Europa og er frosne, siden sheḥita er ulovlig å utføre i Norge. Denne lille butikken er for det meste kun åpen noen få timer, et par ganger i uken.
Jødiske bekjente som bor der hvor det er et langt større tilbud og tilgjengelighet av kosher kjøtt spør meg ofte om ikke dette er vanskelig? Jeg svarer alltid det samme ærlige svaret: Nei, jeg opplever ikke dette som noe problem, jeg tenker faktisk ikke over det. Når jeg kjøper kjøtt, kjøper jeg ofte litt ekstra til å ha i fryseren hjemme. Men hadde jeg bodd lenger vekk, som for eksempel i Bergen, hadde det vært vanskeligere for meg.
Kosher-liste
Fisk kjøper jeg som alle andre, i supermarkeder og – når jeg en sjelden gang skal ha noe ekstra godt – i fiskebutikken. Det er ikke noe krav om at fisken skal slaktes på en spesiell måte, men det er altså ikke alle fiskesorter som er kosher. Norge er et fantastisk land for fiskespisere som overholder kosher-reglene! Jeg spiser mye laks, ørret, torsk, sei, sild, m.m. til både hverdag og fest.
Det meste av maten kjøper jeg i vanlige dagligvarebutikker. I tillegg til alt som det ikke er noe «kosher- spørsmålstegn» rundt, bruker jeg en kosher-liste som DMTs rabbiner kontinuerlig oppdaterer. Listen inneholder alle slags matprodukter som rabbineren har godkjent at overholder kosher-reglene. For eksempel kan jeg bare kjøpe ost som står på listen som godkjent.
Hva da med å spise hos venner og bekjente? Det er et begrenset antall husholdninger i Norge som holder kosher. Når jeg spiser hos jødiske venner er det enten hos de som har et kosher hjem, eller de har lagt til rette for at jeg kan spise det som serveres.
Men hva med å gå ut for å spise? Finnes det kosher spisesteder/restauranter i Norge? Svaret er nei, det er ingen restauranter jeg kan spise på i Norge. Derfor er det spesielt kos å spise ute når jeg er på reise i utlandet. Slike tilbud finnes kun få steder i Europa, spesielt i Paris og London, mens det finnes et massivt tilbud i de to stedene i verden med den største jødiske befolkningen, Israel og USA. Jeg spiste en gang en kosher hamburger på McDonald’s på flyplassen i Tel Aviv, ikke fordi jeg var sulten, men jeg måtte bare prøve det.
Men før jeg spiser…
Som praktiserende jøde ber man 3 ganger om dagen: Morgen, ettermiddag og kveld. Helst bør man be i en minjan, felles bønn der det er minst 10 voksne menn til stede. Her i Norge er miljøet for lite til å få til disse daglige gudstjenestene i synagogen. I synagogen i Oslo holdes det gudstjenester på Shabbat, andre jødiske helligdager og ved spesielle anledninger.
Å be morgenbønn til rett tid kan være en utfordring i Norge om vinteren. Morgenbønn skal selvsagt bes om morgenen, og solen står sent opp om vinteren. I Oslo er derfor det tidligste tidspunktet for morgenbønn ca. 7.30 når dagen er på sitt korteste. Ikke enkelt hvis man skal møte tidlig på jobb, da morgenbønnen kan lett ta ca 20 minutter. Det kan også være vanskelig når man skal fly fra Gardermoen om morgenen. Noen ganger har jeg brukt «stillerommet». Det befinner seg i avgangshallen med skiltet «Quiet room / Chapel», og er et lite religionsnøytralt rom for reisende som for eksempel ønsker å be.
Shabbat – en ukentlig høytid
Hva da med å overholde shabbat-reglene? På mitt første jobbintervju etter endte studier sa jeg fra at jeg ikke jobber på jødiske helligdager, og at Shabbat i Norge starter tidlig fredag ettermiddag om vinteren. Vi ble raskt enige om at jeg fint kunne bruke feriedagene mine på jødiske helligdager og høytider. Det er heller ikke noe problem å jobbe mine 37,5 ukentlige timer slik at jeg kunne går hjem tidligere på fredagene om vinteren. Å holde fri på Shabbat og andre høytider er ikke vanskelig for meg, med det er dermed ikke sagt at det kan oppleves uproblematisk for andre jøder. Generelt sett tror jeg at det er stor vilje i det norske arbeidslivet til å finne pragmatiske løsninger.
Mange av mine jødiske venner som har jobber der man jobber skift, for eksempel leger og sykepleiere, påtar seg frivillige vakter på julaften og andre kristne høytider. De opplever derfor ofte stor velvilje når de selv vil bytte til seg fri på store jødiske høytider.
Det er imidlertid utfordringer i skolesystemet: Mye er opp til den lokale skoleledelsen, men vi opplever at noen skoler fortolker regelverket strengt og at det dermed blir registrert fravær på elever som er borte fra undervisningen mer enn to dager i året. I vårt europeiske naboland Østerrike har alle jødiske borgere krav på fri, både i arbeidslivet og i skolen, på alle jødiske helligdager.
Norge er et av de nordligste stedene i verden hvor det bor jøder. Shabbat feires fra litt før solnedgang fredag kveld til solnedgang lørdag kveld. Her blir det store variasjoner mellom årstidene. Det kan være utfordrende når Shabbat starter rundt kl. 15 i Oslo om vinteren! På den lyseste tiden midt på sommeren slutter Shabbat først ved midnatt natt til søndag.