TxcAsIrsLCI

Den jødiske kalenderen er en kalender blant flere kalendere som har til hensikt å organisere året. Den vanligste kalenderen er den gregorianske, som vår moderne verden forholder seg til. Det er likevel vanlig at ulike samfunn har sine egne kalendere i tillegg, som for eksempel kinesere, muslimer og russere.

Velkommen til fremtiden – eller…?

Ser man i en jødisk kalender, vil man oppdage at 2019 tilsvarer det jødiske året 5779, som vil bli til 5780 på Rosh Hashana, som feires en gang på høsten. I jødiske kilder regnes dette fra verdens skapelse. De aller fleste er klar over at jorden er flere milliarder år gammel, så årstallet 5778 må forstås symbolsk.

Dette avsnittet bør leses nøye – det er tall på tall her!

Den jødiske kalenderen baserer seg både på månen og solen. Den reguleres etter månefaser og solår. Det tar månen ca. 29,5 dager å kretse rundt jorden. Hadde vi kun tatt utgangspunkt i månefasene ville hver måned bestått av 29,5 dager og året hadde hatt 354 dager. Som kjent er et solår nesten 365 dager. Et år med 12 månefaser resulterer i at året blir 11 dager kortere i forhold til solåret og dermed også i forhold til årstidene. For å korrigere for denne forskyvningen har det i den jødiske kalenderen blitt satt inn 7 skuddmåneder (dvs. ekstra måneder) for hvert 19. år.  Det vil si at det er skuddår i det 3, 6, 8, 11, 14, 17 og 19de året, og skuddmåneden kommer alltid på samme tid på året. Adar er navnet på den 12. måneden slik det fremgår av tabellen. I skuddår legges det til en ekstra Adar-måned. Den 12. måneden blir da Adar 1 og den 13. måneden blir Adar 2. Det innebærer at de jødiske helligdagene alltid markeres til samme tid på året, men ikke nøyaktig samme dag år for år.

I Toraen har månedene ikke navn, kun nummer. Da kalenderen ble fastlagt på 300-tallet, valgte man å bruke persiskinspirerte navn for månedene. I tabellen under vises alle månedene med sine navn, antall dager i gjeldende måned og de jødiske helligdagene som feires i måneden. Av tekniske årsaker har noen måneder 29 dager ett år og 30 dager andre år.

  Måned #dager Helligdager
1 Nissan 30 Pesaḥ
2 Ijar 29 Lag Baomer
3 Sivan 30 Shavuot
4 Tammuz 29
5 Av 30 Tisha BeAv, Tu BeAv
6 Elul 29
7 Tishre   30 Rosh Hashana, Jom Kippur, Sukkot, Shemini Atzeret, Simḥat Tora
8 Marheshvan 29/30
9 Kislev 30/29 anukka
10 Tevet 29 anukka
11 Shevat 30 Tu Bishvat
12 Adar 29 Purim

En kalender med klart religiøs bakgrunn

I skapelsesberetningen fortelles det om 7 dager[1]. Etter hver av dagene finnes det kjente uttrykket: Det ble aften, det ble morgen den … dagen.1 Ideen om at kvelden kommer først, deretter dagen, er ført videre inn i den jødiske kalenderen. En ny «dag» starter ved solnedgang. Slik begynner feiringen av shabbat og de andre helligdagene på kvelden, vanligvis ved solnedgang.   Dette kan virke litt forvirrende når man ser i en jødisk kalender, man må da huske at alle feiringer starter kvelden før dagen som er oppført i kalenderen. Av dagene er det kun shabbat, lørdag, den ukentlige hviledagen, som har et navn. De andre dagene har kun nummer.

Det første budet i Toraen[2] er påbudet om å fastlegge en kalender: «Denne måneden skal dere regne som månedenes begynnelse, dere skal regne den som den første av årets måneder» (2 MB, 12.2).

I Talmud forstås ’dere’, som at det er mennesket, det vil si det jødiske folk som fastsetter kalenderen. Dette inngår som et av de religiøse påbudene i jødedommen.

Det finnes ikke årstall i Toraen. Begivenheter der tidspunkt i historien er nevnt, er beskrevet i forhold til andre begivenheter. I 4. Mosebok finner vi eksempelvis: «Herren talte til Moses i Sinai ørkenen i samlingsteltet på den første dagen i den andre måneden av det andre året etter utgangen av Egypt (4. MB, 1.1).

kalender

Har du hørt om kalenderdomstolen?

I historisk tid ble kalenderen fastsatt måned for måned. Det var en religiøs domstol, her kalt kalenderdomstolen, som avgjorde når en ny måned startet. I Talmud finnes det detaljerte tekster om hvordan dette arbeidet ble utført. På tempelets tid befant kalenderdomstolen seg i Jerusalem. De religiøse dommerne ventet på vitner som hadde sett ny-månen. Når to troverdige vitner hadde fått godkjent vitneutsagnene sine, erklærte domstolen den dagen for å være den første i den nye måneden. Hvis det ikke fantes vitneutsagn mellom to månefaser, ble da dag nummer 30 erklært for å være den første i den nye måneden. Det forekommer også tekster som omfatter hvordan kalenderdomstolen fungerte etter at det religiøse senteret flyttet fra Jerusalem etter tempelets fall i år 70. Fra 300-tallet begynte man å bruke en fastlagt kalender som tok hensyn til prinsippene fra gammel tid, men som ikke ble bestemt fra måned til måned.

Slik fungerer den jødiske kalenderen i praksis

I tillegg til å avgjøre når en ny måned startet, hadde kalenderdomstolen i oppgave å justere kalenderen i forhold til skuddmåneden. Det er et eksplisitt påbud i Toraen at Pesaḥ skal feires om våren, [3] og Pesaḥ kalles faktisk vårens fest i Toraen. I praksis betyr det at tidspunktet for feiringen kan variere innenfor 30 dager. Dette innebar at de andre helligdagene dermed kunne feires innenfor riktig årstid. I tillegg var det viktig å justere kalenderen fordi enkelte merkedager var knyttet til naturens syklus, som såing og innhøsting. Etter 11 måneder vurderte dommerne i kalenderdomstolen tegn i naturen. Hvis vårtegnene uteble fordi det var for tidlig på året, la dommerne til den ekstra skuddmåneden.  På den måten ble feiringen av Pesaḥ flyttet en hel måned frem, og både Pesaḥ og de andre helligdagene ble igjen tilpasset vanlig årstid.

Begrepet nyttår omtales ikke i Toraen. I Talmud omtales flere ulike nyttår, eksempelvis månedenes nyttår som er 1. Nissan, og Rosh Hashana (1-2 Tishre) som er årenes nyttår[4]. I dag er det vanlig å kalle Rosh Hashana for jødisk nyttår. På denne festen er det vanlig at jøder ønsker hverandre «godt nytt år». Jødiske helligdager faller alltid på samme dato i den jødiske kalenderen uansett om det er skuddmåned.

Hvilken kalender bruker jødene i Norge?

Jøder i Norge og andre steder i verden lever i samfunn der alle deler den samme, Gregorianske kalenderen, og den jødiske kalenderen kommer i tillegg. Det Mosaiske Trossamfund i Oslo utgir hvert år en kalender til medlemmene, der de jødiske datoene er oppført parallelt med datoene i den gregorianske kalenderen. Da staten Israel ble opprettet i 1948 fikk den jødiske kalenderen en stor plass i det offentlige systemet. Likevel er det israelske samfunnet organisert etter den gregorianske kalenderen.

[1]  Første Mosebok: 1.5-1.31

[2] I jødisk tradisjon er det i alt 613 bud – mitsvot – i Toraen. 248 påbud og 365 forbud. De 10 bud er en del av alle Toraens 613 bud.

[3]«Ta vare på vårmåneden, der du skal gjøre et Pesaḥ-offer for Herren din Gud, for en natt i vårmåneden har Herren, din Gud, ført deg ut av Egypt» (5 MB, 16.1).

[4] Mishna Rosh Hashana, 1.1