Kan man konvertere til jødedommen selv om det å være jøde er noe man er født som, fordi man har en jødisk mor?
Ikke bare en riktig religion
Selv om jødedom i utgangspunktet følger fødsel via mor, kan en som ikke er født og oppvokst som jøde bli en del av det jødiske folket[1]. Jøder har ikke lov til å misjonere, fordi vi ikke mener vår religion er den eneste «riktige», og at vi ikke skal dytte vår tro på andre mennesker. Hvis noen skulle ønske å konvertere, er det ikke nok for den personen å si at fra nå av er de jøde; det er en konverteringsprosess, og det blir beregnet som en mitsva å hjelpe vedkommende å konvertere.
Hvordan konverterer man?
Konverteringsprosessen varierer innenfor de ulike retningene innen jødedommen, men felles for dem alle er at man må lære om jødisk tro, praksis og historie, og det kan ofte ta et par år. Man får dermed tid til å prøve ut om dette er noe man virkelig vil, ved for eksempel å holde et kosher kjøkken, og følge alle reglene for Shabbat. Det kan tenkes at man finner ut midt i prosessen at dette ikke er noe man vil, eller man føler at dette virkelig er noe man vil tilhøre.
Hvis man så bestemmer seg for å konvertere, og rabbineren man har studert med er enig, må man bade i et rituelt bad som heter mikve, og hvis en mann ikke er omskåret må han omskjæres.
Livet etter man har konvertert
Når man så har konvertert, er man som en hvilken som helst jøde, med alle de forpliktelsene det innebærer. Det jødiske samfunnet anser seg som forpliktet til å «beskytte de konvertertes ære» mer enn de er forpliktet til dette for noen som var født jøde, og man skal ikke minne dem på at de har konvertert, fordi de nå er en del av fellesskapet. En konvertitt har gjennomgått store vanskeligheter for å konvertere, og har ofte forlatt sin gamle tro og identitet, og kommet til et folk med sterk identitet, tradisjon og visdom. Det er ikke lett å lære seg alt om dette; det krever stor fysisk og mental innsats.
Hva med de andre jødene?
I tillegg til de vanlige påbudene vi har overfor våre medmennesker, har Toraen i flere tilfeller pålagt oss et spesielt påbud om å elske, og ikke fornærme og forskjellsbehandle «de fremmede», dette inkluderer konvertittene som i utgangspunktet var fremmede.
Denne formaningen er et av påbudene som gjentas flest ganger i Tora (over 30 ganger). Dette viser hvor viktig det er å inkludere, og hvor viktig det er for oss å følge dette påbudet. Et eksempel på et slikt påbud finner vi i Tredje Mosebok[2]«Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham. Dere skal behandle ham som en landsmann. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud». Disse aspektene gir oss inspirasjon til hvordan vi skal behandle dem som ikke er som «oss».
Som jøder føler vi oss vanligvis trygge i storsamfunnet, men vet hvordan det er å tilhøre en minoritet som ikke blir akseptert «fordi dere har selv vært innflyttere i Egypt», og fordi vi i vår historie nesten kontinuerlig har blitt utsatt for forskjellsbehandling og avvisning. Ut ifra disse erfaringene må vi behandle de «nye» og de «fremmede» blant oss på den måten vi selv ønsker å bli behandlet, og vi må se på dem som en del av «oss» på lik linje med andre.
[1] Reform jøder anser en person som jøde hvis en av foreldrene er jøde, og barnet blir oppdratt som jøde.
[2] Tredje Mosebok 19:33-34
