Kosherhva betyr det? Må en rabbiner velsigne maten? Nei, kosher er faktisk hebraisk for ordet passende, og beskriver den maten som er passende for en jøde å spise.

Regler, regler …

Reglene for hva som er ansett som passende å spise kommer fra Toraen, hvor mat og drikke har en sentral plass, som det også har i dagens jødedom, I denne artikkelen vil du få vite hvordan Tora identifiserer hva som er lov å spise (kosher), og hva som ikke er lov å spise (treif). Hvordan et dyr som er kosher, som for eksempel en okse, kan ende opp på en tallerken som både en kosher og en ikke-kosher stek. Hvorfor  kosher-reglene er så viktige at mer enn halvparten av jødene i Norge følger dem i en eller annen form

Kosher er altså betegnelsen på jødiske matregler. Ifølge første Mosebok sa Gud at mennesker skulle være vegetarianere, men narrativet forandret seg og i tredje Mosebok sa Gud at man kan spise visse dyr, men ikke alle[1].  Tradisjonen har tolket det slik at som mennesker skal vi tenke på hva vi spiser, og ikke bare gafle i oss hva som helst.  Vi skal vise respekt for dyret vi spiser, og skal slakte dem så skånsomt som mulig. Praktisk sett betyr det at Toraen har satt ned visse forbud og påbud, og tradisjonen har videreutviklet reglene.  [2]

Så til Kosher-reglene:

Tora gir oss den kryptiske setningen at man  ikke skal koke geitekillingen i morens melk – ikke bare én gang, men hele tre ganger.[3] Rabbinerne mente at grunnen til at det blir repetert tre ganger er fordi Tora ønsker å vise til tre ulike regler knyttet til forbudet om å koke geitekillingen i morens melk.[4]

  1. Det er forbudt å koke kosher kjøtt med kosher melk.
  2. Det er forbudt å spise melk og kjøtt sammen selv om det er kald mat som ikke har blitt kokt sammen, noe som var nødvendig for rabbinerne å spesifisere da Tora bare nevner forbudet om spising av melk og kjøtt som er kokt sammen.
  3. Det er forbudt å dra nytte av (for eksempel selge i en butikk) melk og kjøtt som er kokt sammen. Melk og kjøtt som er blandet sammen mens alle ingrediensene er kalde uten å bli kokt sammen (f.eks. et kaldt rundstykke med ost og salami), er derimot lov å tjene på.[5]

Pattedyr

“Disse er de levende ting som dere kan spise av de ville dyrene på marken.”[6]

Kriteriene for kosher landdyr, som Tora betegner som ‘markens ville dyr’, er at de må ha kløvde hover og de må tygge drøv.[7] For at dyret kan opprettholde sin status som kosher må det slaktes i henhold til jødisk lov (sheḥita). Dette innebærer at dyr som storfe og lam er kosher når de er slaktet ifølge jødisk lov, mens hest og svin ikke er kosher, uansett slaktemetode.

kosher-pizza-paris

Havdyr

“Dere kan spise de fiskene som har finner og skjell.”[8] Denne setningen definerer hva slags sjømat som er kosher. Finner og skjell ekskluderer mange av havets skapninger, deriblant alle skalldyr, men også noen fiskeslag, som for eksempel ålen.

Det eksisterer ingen spesiell kosher slakting av fisk, og det finnes ingen forbud mot fiskeblod i motsetning til forbudet mot å spise blod fra landdyr.

Sjøpattedyr, som hval og delfin, er derfor heller ikke kosher da disse også lever i havet, og ifølge jødisk lov derfor er definert som havdyr.

Fugler

Det finnes ingen generelle regler i Tora for hvilke fugler som er kosher, derimot finner vi i tredje Mosebok en liste på 24 familier av ‘flyvende skapninger’ som ikke er kosher, bl.a. flaggermus.

Sheita – kosher slakting

For at dyr skal beholde sin kosher-status må det gjøres sheḥita. Slaktingen skal gjøres av en ekspert på jødisk lov som omhandler slaktereglene og behøver derfor ikke være en rabbiner. Ingen velsignelse er nødvendig under en kosher slakting. Prosedyren er en detaljert prosess for å få blodet ut av dyret fortest mulig, med minst mulig smerte.

Kjøkken i henhold til strenge kosher-regler:

Separering av redskaper

For å gjøre det mulig å lage mat som er kosher vil kjøkkenet ofte være delt på en spesiell måte. Skillet mellom melk og kjøtt er essensielt for at maten som blir laget skal være kosher.  Jøder som overholder kosher-reglene, lager ikke kjøtt- og melkeholdig mat til samme måltid. Ikke bare holdes melk- og kjøttingredienser fra hverandre, men vi har kjøkkenutstyr som blir brukt for melkeprodukter, og separate redskaper som forbeholdes kjøtt.  I praksis betyr dette at man oftest har dobbelt opp av tallerkener, bestikk, etc..

Kosher matlaging

Etter at et dyr er slaktet og saltet starter utfordringene med å lage maten slik at det beholder sin kosher-status.  I et kosher kjøkken finnes det bare kosher produkter og ingredienser. Utfordringen ligger da i å ikke blande det utstyret som tilhører melk, og det som tilhører kjøtt.

Om man skulle komme til å blande kjøtt- og melkeutstyr på kjøkkenet, vil det utstyret da ikke lenger være kosher. Man behøver heldigvis ikke kaste utstyret igjen, fordi det er mulig å gjøre det kosher igjen. Les mer om det her.

Hjemmet er den viktigste jødiske identitetsskaperen

Hjemmets kjøkken kan være vesentlig for utviklingen av ens identitet, og kanskje spesielt en jødisk identitet. Spisereglene og alle de detaljerte reglene som følges på kjøkkenet, gjør at kjøkkenet får en jødisk identitet. Ingen andre man kjenner har et kjøkken med to oppvaskkummer, en til kjøtt og en til melk. Bare i jødiske hjem finner man kniv og gaffel der det er påskrevet ‘kjøtt’ i store røde bokstaver, og mange har et ekstra sett med kurver til oppvaskmaskinen. I flere jødiske hjem er ovnen forbeholdt enten melkemat eller kjøttmat.

Reglene skaper rammer og holdepunkter som man selv en dag blir med på å overføre.

Og blir disse reglene så fulgt av jøder i Norge?

Det finnes et bredt mangfold av kosher regelpraksis blant jøder i Norge. Disse brer seg fra å holde strengt kosher til å bare holde kosher-reglene visse perioder. Andre velger å unngå å spise visse typer ikke-kosher mat mens andre har et strengt kosher hjem, men spiser ikke-kosher mat utenfor hjemmet. Alt i alt er det flere enn halvparten av jødene i Norge som følger kosher-regler i en eller annen form, og da spesielt forbudet mot å spise svin.

[1] Første Mosebok 1:29

[2] Tredje Mosebok 11

[3] Andre Mosebok 23:19, 34:26 & Femte Mosebok 14:21

[4] Mishna Chullin 115b, Rashi 2.M.23:19, Shulchan Aruch Yoreh Deah 87:1

[5] Denne loven gjelder så lenge alle ingrediensene er kosher. Kylling blir i denne sammenhengen er ikke ansett som kjøtt.

[6]  Tredje Mosebok 11:23

[7]  Tredje Mosebok 11:3-9 & Femte Mosebok 14:16

[8]  Tredje Mosebok 11:9-12