Sex er et gode i jødedommen – og det er mannens plikt å levere!

sex-føtter-seng

I jødedommen anses den seksuelle driften å være et grunnleggende instinkt som, på samme måte som sult og tørst, skal tilfredsstilles på riktig tid, på riktig sted og på riktig måte. Når disse kriterier er oppnådd, og det praktiseres ut fra gjensidig kjærlighet og begjær, er seksualitet en mitsva.

Seksualitet i ekteskapet

I de religiøse skriftene finner vi en liste over tre grunnleggende ting en mann må sørge for å gi sin kone. Foruten mat og klær, er et seksuelt samliv en av hans forpliktelser. Spesielt nevner de rabbinske tekstene at det er viktig at ektemannen tilfredsstiller sin kone seksuelt, og denne forpliktelsen gjelder også når det ikke foreligger muligheter for befruktning, for eksempel under pågående graviditet og når en av partene er erkjent steril.

I ekteskap der man følger ortodokse regler reguleres seksualiteten først og fremst av lovene om Nidda (en periode av rituell urenhet som menstruerende kvinner er i) beskrevet i Tredje Mosebok 15:19-32. All fysisk kontakt er da forbudt, og seksuallivet kan bare gjenopptas etter at kvinner har vært i et rituelt bad kalt Mikve.

Andre retninger innen jødedommen har praktisert lovene rundt nidda på ulike måter gjennom tidene. Reform-jødedom har eksempelvis konsekvent ment at overholdelse av nidda-reglene ikke er nødvendig i moderne tid.

p-piller-prevensjon

Prevensjon

Det er menn som er forpliktet til å føre slekten videre, det vil si forpliktelsen om å få barn ligger på mennene. Selvsagt er det kvinnen som bærer barnet, men hun kan ikke pålegges en religiøs forpliktelse som kan utgjøre en potensiell fare for hennes liv. Mannens sæd skal bare brukes til forplantning, noe som generelt utelukker både onani og prevensjon for menn. Allikevel finnes det omstendigheter der seksuelt samkvem anbefales selv om det ikke vil resultere i graviditet. En forklaring på dette er at det ikke er å anse som bortkastet sæd dersom formålet er å bringe et gift par nærmere hverandre. Dette formålet anses altså som viktigere. I ekteskap der man praktiserer ortodoks jødedom lever man etter disse reglene.

Siden sæd ikke anses som bortkastet dersom formålet er å bringe partnerne nærmere hverandre, åpner muligheten seg for bruk av prevensjon for kvinner. Enkelte ortodokse rabbinere vil derfor akseptere spiral og p-piller som prevensjonsmidler, men bare etter at forpliktelsen om å få barn er oppfylt. Imidlertid foreligger det rabbiner-tolkninger som sier at man må fortsette uten prevensjon så lenge det ikke foreligger medisinske eller andre alvorlige kontraindikasjoner til å være gravid. En forklaring på slike tolkninger er at så lenge mennesket er skapt i Guds bilde er barn en velsignelse. Derfor vil strengt ortodokse miljøer ikke akseptere prevensjon, og det er vanlig med svært barnerike familier i disse miljøene.

Ikke alle følger disse reglene

I reform- og andre former for sekulær jødedom praktiseres ikke disse reglene, og i den jødiske verden finnes det like mange tilnærmelser og praksis til dette tema som ellers i storsamfunnet.

I Norge er det god grunn til å anta at mange av våre medlemmer er seksuelt aktive også innenfor nye rammer som det moderne samfunnet har satt for partnerskap. Dette er naturligvis en privat sak for hver enkelt som man ikke legger seg opp i