Shavuot – kjært barn har mange navn

Shavuot-ti-bud

Shavuot, en bibelsk helligdag som bokstavelig talt betyr «Uker», blir også kalt for «De første frukters fest», «Innhøstingsfesten», og «Da vi fikk Toraen vår».  Hvorfor har denne helligdagen, som selv mange jøder ikke vet mye om, så mange navn?

Innhøsting av de første frukter:

Shavuot feirer skift fra vår til sommer, når frukten på trærne begynner å modnes, og den første hveteinnhøstingen i Israel finner sted.  Shavuot er en av de tre valfartshelligdagene (sammen med Pesaḥ og Sukkot), og det var vanlig i bibelsk tid at man dro til tempelet i Jerusalem og ofret de første sommerfruktene.  I tillegg tok man med seg et nek med korn og to brød som var bakt av den nylig innhøstede hveten.

Feiringen foregår akkurat femti dager etter den andre dagen i Pesaḥ. Disse førti-ni dagene er kjent som Tellingen av Omer, hvor Omer betegner et nek med korn.  Hver dag i denne perioden, under kveldsgudstjenesten, teller vi hvor langt i Omer-perioden vi har kommet. Etter tellingen er over feirer vi Shavuot.

Toraen? Ja takk!

Men Shavuot har også en annen mening, og det er på denne helligdagen at vi feirer at jødene mottok Toraen ved Sinai fjellet etter utgangen fra Egypt.  Når vi sier vi mottok Toraen, og gleder oss over det, mener vi ikke bare at våre forfedre mottok Toraen ved Sinai-fjellet for over 3,000 år siden.  Jødedommen sier helt klart at Gud gir oss Toraen hver dag, i hvert øyeblikk.  Toraen er mer enn bare en bok med lover og tradisjoner, den former hele jødedommen, den jødiske væremåten.  Ved å motta Toraen har det jødiske folket inngått en pakt med Gud.

Hvordan feirer man Shavuot?

De fleste jødiske samfunn utenfor Israel feirer Shavuot i to dager; i Israel og blant reformerte jøder feires en dag. Mye av feiringen foregår i synagogen, som ofte pyntes med blomster og blader. I tillegg til bønnene ved gudstjenesten, leser vi høyt fra Toraen det avsnittet som handler om da jødene mottok de ti bud[1]. Også Ruts Bok leses høyt i synagogen.

Julius-Schnorr-von-Carolsfeld-Ruth-im-Feld-des-Boaz

Ruts Bok har mange paralleller med historien om Shavuot.  Den handler om den unge ikke-jødiske kvinnen Rut, som velger å bli med sin svigermor, Naomi, når hennes mann, Naomis sønn dør.  Hun tar også til seg Naomis jødiske skikker.  Handlingen forgår under innhøstingen av bygg.  Så man kan si at Rut mottar Toraen slik vi som jøder tradisjonelt feirer at vi mottar den på Shavuot.

Skikker og Tradisjoner

Mange har for vane å lese, studere og diskutere Tora og andre jødiske skrifter sammen enten sent på kvelden eller igjennom hele natten under Shavuot.   En populær tradisjon er at man spiser melkeprodukter til Shavuot.  Muligens fordi melk har med jordbruk å gjøre, eller fordi Israel blir referert til som landet som flyter med melk og honning[2].  I alle tilfelle, det er populært å lage søte retter som iskrem og ostekaker.  Askenasiske jøder lager blintzes, and slags pannekake fylt med søt ost, og sefardiske jøder lager bourekas.

[1] Andre Mosebok 19-20

[2] Andre Mosebok 3:8