SxxktL3co7Q

Vel, det kommer helt an på hva man mener med å tro – mennesket Jesus har ingen sentral rolle i den offisielle jødedommen. Jødene tror ikke at Jesus er Messias, eller menneskehetens frelser.  Rent religiøst betyr ikke Jesus mer for jødedommen enn det eksempelvis Buddha gjør. Til gjengjeld har vi stor respekt for at Jesus har stor religiøs betydning for kristne.

Den historiske Jesus og kristendommen som egen religion

Religionsforskere flest er enige om at Jesus ble født rundt år 0 v.t, og korsfestet ca.år 26-36 v.t, tiden da den romerske guvernøren Pontius Pilatus regjerte i Judea.

Selv om Jesus blir sett på som grunnleggeren av kristendommen, var Jesus født jødisk, og levde som jøde.  De første disiplene hans var også jøder, og omtalte ikke seg selv som kristne. I det første århundre i vår tid var det mange forskjellige jødiske retninger og sekter – inkludert grunnleggerne av det som skulle bli rabbinsk jødedom etter det andre tempelets fall i år 70 v.t.

Kristendommen som egen religion, adskilt fra jødedommen, ble etablert i de første århundrer e.v.t.  Akkurat når separasjonen var definitiv er vanskelig å si. Prosessen kan ha tatt hele tre århundrer, de fleste religionshistorikere sier minst et århundre[1].

De kristnes tro på Jesu oppstandelse og status som Messias, ble brennpunktet for den teologiske forskjellen mellom den spirende kristendommen og jødedommen[2]. Rabbinsk jødedom godtok ikke Jesus som Messias. Mens Jesu disipler og tilhengere på sin side sluttet å praktisere jødiske skikker og ritualer, som for eksempel omskjæring.

Hvordan ser så jødene på Jesus?

Som vist i filmen over omtales Jesus i jødiske kilder som alt fra en ”god mann”,  en ”historisk figur”, en ”oppvigler” og en ”inspirerende lærer”, til en ”karismatisk leder».

Den jødiske historikeren Josephus Flavius som levde i det første århundre omtaler Jesus, og Jesus er også omtalt i deler av Talmud og i verk fra middelalderen.

Selve spørsmålet om Jesus’ rolle i jødedommen tar ofte utgangspunkt i et kristent perspektiv. Jødedommen blir dermed ikke forstått på egne premisser. Men kun som en religion i sammenheng med kristendommen, som en slags avleggs morsreligion, der forskjellen er at jødedommen avviser Jesus som Messias.

Denne fremstillingen mener vi er upresis. Rabbinsk litteratur som jødisk lov og tradisjoner fortsatte å utvikle seg, og ble kodifisert omtrent samtidig med Det nye testamentet. De kristne følger ikke Det gamle testamentet i like stor grad som jøder gjør. Jødene har egne helligdager og tradisjoner, og ikke minst har jøder sin egen kultur og opplevelsen av å tilhøre et eget folk.

Drepte jødene Jesus?

 At jødene drepte Jesus har blitt brukt som påskudd for antisemittiske ugjerninger i mange hundre år, til tross for at påstanden ikke medfører riktighet. I Det nye testamentet står det derimot at det var Pontius Pilatus, den romerske guvernøren, som bestemte at Jesus skulle korsfestes.

Korsfestelse var en romersk straffemetode, ikke en jødisk. Romerne hadde dessuten et sterkere motiv ved at Jesus kan ha blitt ansett som opprørsk, og som en trussel mot fred og romersk herredømme. Matteus evangeliet skriver også at jødiske menn oppfordret Pilatus til å ta denne avgjørelsen, men det er lite trolig at Pilatus i særlig grad ville latt seg påvirke av dette[3]. Det er derimot sannsynlig at jødenes rolle ble sterkt overvurdert i evangeliene for å blidgjøre romerne. Uansett er det underlig å holde jøder kollektivt ansvarlig for Jesu død, da både Jesus selv og hans disipler var praktiserende jøder.

Kristen antisemittisme og dets innflytelse

Samtidig er det viktig å ikke kun fokusere på det religiøse, men også huske på historiske forhold som har formet jøders oppfatning av Jesus. For mange jøder vekker Jesus vonde tanker om forfølgelse, forfølgelser av jøder fordi de ikke aksepterte Jesus som Messias – og på grunn av beskyldninger om at jødene drepte Jesus.

Eksempler fra ekstrem religiøs forfølgelse av jødene strekker seg fra korstogene i 1095 til den spanske inkvisisjonen på slutten av 1400 tallet. Først i 1965 anerkjente Den katolske kirke at jødene ikke hadde skyld i Jesu død[4].

Jøder, Jesus og Kristendommen i dag

Jøder har i nærmere 1.500 år for det meste bodd i land hvor majoriteten av befolkningen er kristne. Kristendommen og jødedommen har Det gamle testamentet til felles, vår kulturarv er således sterkt knyttet til hverandre.  Men, vi behøver ikke tro på nøyaktig det samme for å kunne respektere hverandre. Ikke to mennesker er like og tenker helt likt, men begge er skapt i Guds bilde og er like verdifulle.  Det er mange veier til Gud. Det som er riktig for noen, kan være feil for andre. Samtidig er ingen bedre enn en annen.

 

[1]  Robert Goldenberg. Review of Dying for God: Martyrdom and the Making of Christianity and Judaism by Daniel Boyarin. In: The Jewish Quarterly Review, New Series, Vol. 92, No. 3/4 (Jan.–Apr., 2002), pp. 586–588

[2] Shaye J D Cohen.  From the Maccabees to the MishnaWestminster John Knox Press. Locusville, Kentucky; 1987

[3] Matteus 26:57-68

[4] Les mer om antisemittisme her: https://antisemittisme-forogna.no/