Av Asbjørn D.K. Eklo, lokalhistoriker i Levanger.

«Volo» ble han kalt her i Levanger – den legendariske legen ved Innherred Sykehus som av mange ble oppfattet som rene trollmannen. Historiene om Leon Volodarsky er mange, og at han var en dyktig kirurg og et godt menneske, hersker det ingen tvil om

I Tsarens rike

Leon Volodarsky var ukrainsk jøde, født i en liten by i Ukraina mellom Odessa og Nikolaijev den 2. oktober 1894. Som barn opplevde han jødeforfølgelser, og reiste tidlig ut. Sin første jobb fikk han i Antwerpen innen diamantbransjen. Da første verdenskrig brøt ut i 1914 meldte Volo seg til tjeneste som soldat. Det forferdelig blodslitet i skyttergravene gjorde han syk. I elendig forfatning ble han sendt til England der han ble erklært uskikket til videre militærtjeneste. Etter måneder i London-slummen der han livnærte seg av forskjellige småjobber, leste han en kunngjøring om at russiske borgere kunne vende tilbake til Russland, nå Sovjetunionen. Året var 1917 og første verdenskrig var inne i sitt nest siste år.

Med vilje til å satse

Båten til Petrograd gikk via Oslo. Der hørte Volo rykter om uroligheter i Russland, og gikk fra borde. Det valget skulle han aldri angre på. Mustads fabrikker på Lysaker ble hans første jobb, lønnen var hele kr. 12,- pr. uke. Han gikk inn for å lære norsk, og etter kort tid i Oslo møtte han den vennlige Antonie Aniksdal i Den Norske Israelmisjon. Hun ble en god støtte både når det gjaldt norskundervisning og videre skolegang.

Mens Volo fortsatte å arbeide på fabrikken, fullførte han i løpet av ett år pensum ved skolen på Hauges Minde. Deretter begynte han på ettermiddags-kurs ved Ragna Nilsens skole, mens han på formiddagen arbeidet som telegrafbud.

To år senere begynte han ved Universitetet. Han tenkte først å bli lærer, men ombestemte seg og valgte i stedet å studere medisin. I 1926 tok han medisinsk embetseksamen. Etter to år som kandidat ved Ullevål sykehus ble Leon Volodarsky ansatt som lege ved Telemark fylkessykehus i Skien. Til Levanger kom han som assistentlege i 1929, en stilling han fungerte i fram til 1935 – han ville videre. Ferden gikk da til Oslo der han arbeidet under professor dr. med. Carl Semb før han returnerte til Levanger i 1938, nå som kirurg og reservelege ved Innherred Sykehus.

Levanger

Blindtarmer på rekordtid og en lykkelig fødsel

Det går mange historier om Volo her i Levanger. En av dem er at han utførte blindtarmoperasjoner på 10 minutter, og at han fjernet sin egen blindtarm. Jeg har snakket med en av kirurgene ved Sykehuset Levanger, som bekreftet at en slik operasjon godt kan gjøres på 10 minutter. Han bekreftet også at ved lokalbedøvelse kan kirurgen godt fjerne sin egen blindtarm selv om dette er ganske uvanlig. En pensjonert sykepleier fortalte meg at Volo ved flere anledninger utførte kompliserte kirurgiske inngrep –  før overlege Johannesen var ferdig med å planlegge hvordan de skulle gjennomføres.

En annen historie skal være da en gårdbruker på Ekne ikke fikk tak i dyrlegen. Hesten skulle følle, men føllet lå slik til at det var fare for hestens liv. I sin nød kontaktet gårdbrukeren Volo. Etter mye strev fikk legen ut føllet, og berget både mor og barn.

Sjarmerende og ukonvensjonell

At Volo var sjarmerende, dynamisk og ukonvensjonell må ha vært en av årsakene til at han vant pasientenes uforbeholdne tillit. Blant eldre mennesker her i distriktet snakkes det ennå om Volo.

Mine egne erfaringer med Volo er fra mine barneår. Som gutt fikk jeg utslett og kløe på kroppen. Min mor tok meg med til Volo. Etter å ha sett på utslettet sa han: ”Gutten tåler ikke egg”, hvorpå han skrev ut en rekvisisjon på egg til meg. Dette var høsten 1940, og egg var alt blitt rasjonert.

Jeg husker at Volo i 1939 kjøpte en Ford Lincoln av Olaf Eklo. Dette var Fords mest eksklusive bil, firmaet solgte bare to biler av Lincoln. Én til oberst Wettre i 1937, og nå denne bilen til Volo.

Som jøde måtte Volo flykte fra naziregimet, i 1941 kom han seg over til Sverige og derfra videre til Storbritannia. Her tjenestegjorde han ved de militære helsesentrene i Cardiff, London, Newcastle og Edinburgh. Han hadde da majors rang.

Engasjementet for UNRRA i Kina

I 1945 kom han tilbake til Levanger og Innherred Sykehus. I 1946 ble han tilbudt stilling i UNRRA for å utføre helsearbeid i Kina. Nå begynte det viktigste arbeid i Leon Elias Volodarskys legegjerning. Her fikk han hjelpe fattige og syke mennesker som hadde oppgitt alt håp.

Han startet opp i Kanton hvor pasientene hadde samlet seg for å dø. Her satt han seg viktige mål: Å skaffe seg midler til å hindre epidemier, og å lære leger og sykepleiere moderne medisin og kirurgi.

Volos innsasts ble snart kjent og tusener syke begynte å strømme til dette hospitalet. Det å se alle alle de syke gjorde at dr. Volodarsky begynte å tigge om penger fra mange organisasjoner. Hans varmhjertede appeller nådde langt, og et fire etasjes moderne sykehus reiste seg. Etter fem år måtte han motvillig forlate landet under Mao-kommunismens regime.

Kinesiske-operasangere

Fra Ullevål til lungekirurgi i New Dehli

Han kom alene tilbake til Norge, den hjemløse kinesiske piken han hadde adoptert ble igjen i Kina. Etter kort tid på Ullevål sykehus reiste han med det norske feltsykehuset til Korea mens Koreakrigen raste på det verste. Ved én anledning sto han 53 timer i strekk ved operasjonsbordet på feltsykehuset.

På hjemveien fra Korea møtte han venner innen Verdens Helseorganisasjon i Genève, disse fristet ham med nye oppgaver. I april 1954 landet han i India som sjef for et WHO-team. Arbeidet gikk ut på å opprette en avdeling for lungekirurgi i New Delhi. Volodarsky lyktes også med dette, og i løpet av ett år sto et fullt moderne helsesenter ferdig til kirurgisk behandling av lunge-tuberkulose.

Elsket av pasienter og venner, beundret av fagmiljøet

Dr. Prakash Tandon arbeidet sammen med Volo daglig og opplevde hans grenseløse vilje og mot til å takle vanskelige situasjoner. Han skrev til Innherred sykehus og fortalte om dr. Volodarskys store innsats for syke og fattige mennesker. ”Han er elsket av pasienter og beundret av kolleger i mange land, og mange venner har han også i Norge. Den fordringsløse, litt sky, men alltid smilende legen er en menneskelig gigant, en levende-gjørelse av de vakre gamle ordene: De rene av hjertet”, skriver dr. Prakash Tandon.

I juli 1955 var Volo tilbake i Norge. Han besøkte venner i Levanger før han tok stilling som overlege og kirurg ved Legevakten i Oslo. Da sykepleieskolen ble åpnet i Levanger i 1958, inviterte administrerende overlege Magnus Dahle Volo til åpningen. Dette ble Volo´s siste besøk i Levanger. Dahle og Volo var for øvrig studiekamerater

Volo ble aldri gift selv om han også i Levanger hadde damebekjentskaper. Han var en ivrig kunstsamler, mange av maleriene hans og den flotte bilen ble midlertidig stuet bort i Frol under okkupasjonsårene. Da han kom tilbake til Norge fortsatte han å kjøpe kunst, og hadde etter hvert en imponerende kunstsamling.

Dr. Leon Volodarsky døde 13. november 1962 og ble begravd på Helsfyr gravlund i Oslo.

Volo’s hjerteskjærende separasjon

Volo adopterte to små jenter i Kina. Den ene døde som barn. Den andre vokste opp og fikk navnet Sarah etter Volos mor. Volo fikk imidlertid ikke tillatelse til å ta med seg Sarah til Norge, selv om hun lovformelig var adoptert av ham, og juridisk sett hans datter.  Både norske og kinesiske myndigheter kan ha satt foten ned for Sarahs reise til Norge.

Da Volo og de andre hjelpearbeidere ble utvist fra Mao-Kina, måtte Sarah bli igjen på et katolsk barnehjem. Volo forsøkte resten av sitt liv å komme i kontakt med datteren, men klarte det ikke. Dette gikk hardt inn på ham.

Før sin død hadde Volo avtalt med sin advokat at arven etter ham skulle deles mellom to parter. Den ene var Sarah Volodarskys legat. Om dette legatet er oppkalt etter Volos mor, eller hans datter er usikkert. Man antar at midlene i dette legatet ble overført til barnehjemmet i Kina der datteren hadde bodd. Den andre instansen var Norsk-Israelsk barnehjelp, som gir humanitær hjelp til nødstilte israelske barn.